Vår i Lillomarka

Granberget

Toget tar meg opp til utgangspunktet for dagens løpetur-Movatn. Dette stedet med noen få hundre innbyggere som utgjør ytterkanten mot Nittedal, bare 2 mil fra Oslo sentrum og 1 mil fra Kjelsås.
Egentlig er det to vann-Søndre og Nordre Movatn. Togstasjonen er beliggende ved førstnevnte.
Været er strålende og humøret er godt. Jeg gleder meg til en løpetur gjennom vakre Lillomarka-som er langt mer fredelig enn sin store nabo-Nordmarka. Løypa går forbi Granberget og Karusputten fordi jeg har et håp om at det som måtte være igjen av snø er mindre enn løypa som går om Holåsen.
Jeg jobber altfor mye og det går ut over overskuddet. Beina er stive og tunge opp den bratte mot innledningsvis mot Burås.

Opp fra søndre Movatn

Partiet mot Sinober er mer nordvendt og det betyr mer snø, men det er uvesentlig. Det er godt å være tilbake igjen i Lillomarka.

Snø ved Burås

Stien stiger på mot Ormetjern-dette herlige stedet rett før Sinober. I den siste mota er det nesten like før skiene kan tas i bruk.

Kort etter er jeg ved bredden til Ormetjern. Det er et idyllisk sted og det er flott å være tilbake igjen.

Ormetjern

Jeg har forøvrig aldri sett en orm her, men så har jeg da også kun løpt forbi nordbredden. Kanskje det er orm andre steder rundt vannet?
Sinober er ikke langt unna og jeg tar en velfortjent hvil på vårvarme gressbakker. Stidelet forteller om mange muligheter til stivalg i Lillomarka.

Min løpetur går videre mot Granberget i retning mot Kjelsås. Det er vått og rikelig med snø den første km, men jeg belønnes snart med åpen, flott skog med godt løpeunderlag.

Flott skogsnatur ved Kringletjern

Jeg stortrives. Kroppen har blitt varm, teknikken sitter bedre, naturen er vakker og det er stille og rolig i skogen. Stidelet rett sør for Kringletjern gir retningen videre forbi Granberget og Kjelsås.

Jeg tar meg frem under skogkronene på et underlag som fortsatt er godt dekket snø.
Kort før Granberget passeres forsvinner stien i mektige snølag.

Jeg passerer rett etter vakre Granberget og her ligger fortsatt en mektig samling rotvelter etter fjorårsvinterens kraftige vinder. Stien brekker nedover, terrenget åpner seg og sola får mer tak. Resultatet er mer terreng og mindre snø-jeg gleder meg og nyter løpeturen.
Tempoet går naturlig opp og jeg passerer snart stidelet til Sandermosen.

Stidelet til Sandermosen

 Jeg skal videre rett frem og stien er tydelig, men våt. Vakre Karusputten hilser blidt når jeg løper forbi.

Karusputten

Sykkelsporene har etterhvert blitt tydeligere og det kan jeg forstå. Det er flott terreng å sykle-noe jeg selv har benyttet meg av. Etter en kort stigning bærer det jevnt nedover over våte myrer og fjellpartier til jeg ankommer grusvegen. Den følger jeg litt før det bærer ut i terrenget igjen. Det er åpen, fin furuskog og jeg tar fatt på det siste stykket ned mot veien fra Sandermosen.

Jeg ankommer grusvegen og det blir plutselig mer folksomt. "Halve byen" er åpenbart ute og løper. En kort slurk i Grytebekken før jeg følger vegen ned til Monsetangen. Her gjør jeg kort prosess og følger skiløypa mot Langsetløkka. Det blir rolig igjen-jeg er alene. Nydelig.
Det er greit å løpe og det ligger fortsatt rester av snø tidvis også her.

Jeg passerer blåstien og fortsetter på rødstien mot Langsetløkka. Her har jeg aldri løpt eller vært før. Spennende. Det stiger etterhvert kraftig på før det flater litt ut. Omgivelsene er flotte. Kort etter står jeg ved Langsetløkka.

Langsetløkka

Det er et nydelig sted og det var hyggelig å oppleve det omsider. Jeg løper over løkka, ned bakken og videre frem til parkeringsplassen ved Teknisk museum hvor bilen venter tålmodig på meg.
Godt å være tilbake igjen i Lillomarka.