 |
| Utsyn fra Holåsen |
Kveldens økt gikk i terrenget gjennom Lillomarka-fra Movatn til Kjelsås-via Holåsen og Solemskogen.
Snøen er fordunstet fra skogen og skiløypa er sommerbar på veien opp mot Sinober.
Bakkene mot Ormetjern går greit og snart kan jeg nyte synet av dette praktfulle tjernet dypt inne i skogen.
Det er ikke lenger etter før Sinober er der og jeg kan nyte en kort pust i bakken mens jeg titter fornøyd bort på geitene som er på plass igjen etter vinteren.
Kroppen er tung og råtten, men etterhvert må det vel "løsne". Min utfordring er sannsynligvis at totalbelastningen med en krevende jobb og trening gir lite overskudd, men det er bare sånn det er.
Jeg løper videre mot stidelet ovenfor Granberget. Det er vått underlag etter en del regn i det siste og myggen koser seg i skogen. Heldigvis blir jeg ikke mye plaget. Etter stidelet løper jeg forbi den velkjente maurtua som er tydelig ved stien.
Jeg løper over myrputter og det stiger svak opp mot løypas høyeste punkt Holåsen. Det er en stund siden jeg løp her, men jeg har gledet meg helt siden Movatn til å se utsikten fra Holåsen.
Den er magisk.
Heretter går det nedover. Jeg nyter terrenget, prøver å finne gode linjer og sakte, men sikkert kommer litt av teknikken tilbake igjen. Terrenget i Grytedalen er magisk som alltid.
 |
| Solemskogen |
Jeg løper videre ned veien mot Grytdalen, tar til venstre et par ganger og så bærer det ned mot Monsetangen. Det er slutt på å være alene fra Monsetangen og inn. Grus er underlaget og utsynet mot Maridalsvannet er flott som alltid. Snart er jeg ved bilen på parkeringsplassen ved Teknisk museum igjen.
Vel, det er lite sprett i kroppen. Jeg håper det retter seg etterhvert. Jeg må få ta tak i nye sko som gir meg litt bedre feste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar