Nirvana i Maridalsalpene

Jin ved Mellomkollen

Livet kan ikke bli bedre. Fin sommerkveld, perfekt terreng, godt selskap, mye overskudd og friske bein. Løpenirvana!!

Undertegnede med overskudd som aldri før

Turen gikk fra Movatn opp til Tømte og videre til Mellomkollen. Videre travers gjennom naturreservatet på umerket sti forbi Midtkollen og frem til Gaupekollen. Avslutning bratt ned forbi Ramnagrø og til Movatn.
Herre min Gud for en herlig kveld. Jeg kan ikke minnes noe bedre enn dette. Overskuddet var tilbake igjen etter måneder og uker med tung motbakke, og det på en kveld med perfekte forhold og perfekt selskap. Vedlig glad for at Jin også hadde samme opplevelsen. Han var revitalisert etter et krevende ultraløp i Tyskland i helgen.
Etter en morsom oppstigning fra Movatn kom vi til Tømte Gård. Dette herlige stedet på toppen av verden.

Tømte Gård

Bakkene opp til Mellomkollen gikk lettere enn noengang tidligere og vi stod snart på toppunktet til Mellomkollen. Vi fortsatte frem til utsiktspunktet og nøt utsynet-det nest beste.

Utsynet fra Mellomkollen

Deretter begynte kremdelen av løpeturen-gjennom naturreservatet forbi Midtkollen og Gaupekollen.
Herre min skaper. Det er bare å nyte i fulle drag-nirvana for en terrengløper. Jeg burde ikke skrive om dette, men jeg klarer ikke å la være. Bjørneputten er som alltid en perle.

Bjørneputten

Vi passerer på en umerket sti langs Bjørneputten og dreier mer øst og ned til indre del av ryggen til Midtkollen. Det er bratt ned til lavpunktet, men herlig å bare trøkke på-fort!

Jin på vei ned bak Midtkollen

Veien går videre først sørover før vi dreier mer øst og bratt opp til Gaupekollen. Det er herlig å løpe her og vi er ganske alene-heldigvis. Utsynet fra Gaupekollen er det beste.

Utsyn fra Gaupekollen

Deretter er det nirvana for nedoverløping. Underlaget er svært teknisk til tider og det er nødvendig med fottøy med utmerket grep. Mine Innovate sko gjør jobben bedre enn alt annet jeg har prøvd og det er bare å lene seg fra og trøkke på. Det går svært fort nedover og før vi vet ordet av det står vi rett ved Ramnagrø. Vi trøkker på videre, men gjør et kort opphold for å nyte modne tyttebær-magisk!
Deretter er det inn i skogen, frem til veien og opp til utgangspunktet ved Movatn.
En løpetur som står til 10-noe vi begge er enige om. Sublimt er ordet!