Mylla dam-Skar, en sommeropplevelse i terrenget

Utsyn fra Roensæter mot Gjerdingen

Sommerdagen var bedre enn på lenge med sol og behagelig temperatur. Foran oss lå flere mil med terreng fullt av vakre inntrykk. Det er få ting i livet som kan måle seg med en hel dag i Nordmarka.
Det var fire av oss, Jin, Ninette, Martin og undertegnede som forventningsfulle gjorde oss klar ved damkrona på Mylla dam.

Jin, Ninette og Martin ved Mylla dam

Alle hadde sine målsettinger med dagens tur. Jin hadde behov for en lang treningstur som et ledd i oppkjøringen til et ekstremt løp ha skal delta i Italia litt senere i år-Tour des Geants. Les mer om det her: http://www.tordesgeants.it/ , Ninette ville bli litt mer kjent med årets NUC-løype og Martin har bestemt seg for å hente hjem beltespenna i årets NUC og hadde behov for mer treningstid i terrenget. Selv var jeg ute etter en lang dag i marka og for å sjekke ut en tanke jeg går litt svanger med-en 50 km løype i terrenget som et alternativ innenfor rammen av NUC.
Ferden gikk først mot Åssjøsætra over Fuglemyra. Starten er brutal-bakken er svært bratt og den varer en stund. Vel oppe flater det ut og det går greit fremover på et bløtt underlag. Snart ser vi Åssjøsætra fra nordøstsiden av Fuglemyra.

Åssjøsætra

Her er tredje sjekkpunktet for NUC. Løpeturen videre går opp mot Kollern. Det er flott terreng å løpe i og det har blitt noe tørrere siden jeg var her sist gang. Vi tar av løypa til NUC ved stidelet til Kollern og gir oss i veg mot toppen. Her er det viktig å passe på for å unngå feilløping. Av eller annen grunn er det lettere å løpe feil når flere løper sammen. Vi unngår det i denne omgang og passerer Kollernputtene på veien opp.

Kollernputtene

Snart er vi på toppen og nyter den flotte utsikten. På toppen er det sjekkpunkt for NUC.
Pausen blir kort og snart er vi på veg ned den bratte skråningen.

Ninette på vei ned fra Kollern

Vi passerer idylliske Gudbrandstjernet, et skogsrydningsfelt og er inne i skogen igjen. Etterhvert bærer det bratt ned til Kalvedalen hvor løypa til NUC fortsetter mot Tverrsjøstallen mens vi skal frem til Roensæter og inn på løypa til NUC igjen der. Roensæter er et idyllisk sted som-i likhet med mange andre, tilsvarende, steder jeg har løpt forbi i Nordmarka-virker forlatt og lite benyttet.

Ninette, Jin og Martin på sætervollen på Roensætra

Frem til nå har vi bare fulgt NUC-løypa i korte deler, men nå skal vi nyte den i fulle drag. Vi løper gjennom sætervollen, langs skigarden nedover og fortsetter videre ut i skogen mot Elgstøa. Det er fint skogsterreng og løpe i og vi passerer Elgstøa ikke lenge etter. Snart er vi fremme ved stidelet mot Katnoshøgda, passerer myra i Rankedalen og tar fatt på de seige stigningene til sjekkpunktet.
Løypa forsvinner inn i skogen, vi passerer den åpne lysningen hvor sjekkpunktet er og løper gjennom flott skogsterreng mot Katnosa gård.

Ninette på vei mot Katnos gård

Katnosa ligger speilblank på det som er en nydelig sommerdag i midten av august.

Katnosa

Over vannet kan vi se neste sjekkpunkt-Katnosdammen. Løpeturen fortsetter i løypa langs østbredden. Det er et skjønt sted og vi er ganske alene i skogen-faktisk har vi ikke sett noen siden vi skilte lag med drosjesjåføren på Mylla dam. Det blir en liten rast på Mylla dam før løpeturen fortsetter videre forbi Kjerkeberget og til Sandungen. Ninette har kartet i hånda under hele turen og blir godt kjent med NUC-løypa. Etter å ha tatt oss frem i eventyrskogen forbi Kjerkeberget står vi ved stidelet opp mot Kjerkeberget. Jin og Martin kvitte seg med litt overskuddsvann.

Vi løper ikke opp til toppunktet, men fortsetter videre ned mot Sandungen. På veien ned møter vi to personer på vei opp til Kjerkeberget. En vennlig sjel har vært i virksomhet med ljåen sin ved Sandungen gård slik at den siste biten på blåstien kan forløpe uten å trenge seg gjennom brenneneslekjerret som var her tidligere i år.
Sandungen passeres og vi tar fatt på en krevende, men flotte delen over mot Kikuttoppen. Det er fortsatt like mye vegetasjon som tidligere og utsynene er like flotte både øst- og vestover.
Vi dreier mer mot øst og nærmer oss Kikutoppen.

Jin, Ninette og Martin på vei mot Kikuttoppen

Vi er snart fremme på selve toppunktet og tar en liten rast, mens utsynet nytes. Det kreves endel teknikk for å løpe lange nedoverbakker og det er stadig nytt å lære. Løpeturen ned fra Kikuttoppen til Fyllingen gir gode muligheter til det. Det flater ut mot Damtangen hvor det er sjekkpunkt på NUC. Jeg benytter anledningen til å vaske føttene og sokkene. Vi fortsetter frem til Deledalsveien hvor vi forlater løypa og setter kursen mot Bjørnholt. Snart krysser vi damkrona og står like etter på tunet på Bjørnholt.

Damkrona ved sydenden av Bjørnsjøen

Det er åpen fortsatt på Bjørnholt og vi skeier ut med litt godt å bite i og en kaffekopp. Løpeturen videre går langs Gamle Nordmarksvei. Ninette får endelig sett hvor løypa går ned til Bjørnsjøhelvete og vi løper videre over til Kamphaug. Her takker GPS-klokka mi for seg-tom for strøm(dårlig batteri?). Siste delen av løpeturen går over mot Fagervann. Vi kjøler av beina i vannet og Jin får lyst til å kjøle ned mer enn bare beina.

Jin på svømmetur i Fagervann

Heretter bærer det nedover til stidele ned til Skar som er siste sjekkpunkt for NUC før målgang.

På vei ned fra Fagervann: Ninette, Jin og Martin

Etter stidelet går det også mye nedover, men stien er krevende med mye stein som kan være glatt og besværlig til og med uten at det spesielt vått ute. Det er i tillegg lett å være mindre oppmerksom på slutten av en lang treningstur eller et langt løp. Martin får et ublidt møte med bakken rett før Skar, men det går heldigvis bra. Det er en fornøyd gjeng som roer ned etter å ha avsluttet løpeturen på Skar. Distansen ble totalt ca 43 km.

Jin, undertegnede og Martin ved Skar