Travers langs Maridalsalpene

Jin på vei opp mot Hansakollen

Nydelig kveld i dag i skogen. Kveldens løpetur var av det harde slaget-460 høydemeter fordelt på 11 km.
 Jin var med meg på kveldens løpetur og det ble en fin travers. Iflg Jin er alpene i Sveits barnemat ift terrenget i Maridalsalpene. Jin er meningsberettiget som har deltatt i Swiss Alpine Marathon. Vår løpetur gikk fra Mobekken til alle kollene i tur og orden, frem til Tømte gård og ned til utgangspunktet via stien forbi Tømtehyttene.

Ramnagrø

Hansakollen er første stopp. Turen går via Ramnagrø. Grusvegen viker snart plass for terrenget og det går bratt oppover. Vi tar oss fremover ved delvis løping og raske gange. Snart er vi fremme ved tømmerstien forbi Ramnagrø og kan nyte utsikten
Løpeturen fortsetter oppover langs den stupbratte eggen opp mot Hansakollen. Det er et vakkert og eiendommelig terreng-urørt av menneskelig påvirkning. Her råder kun naturkreftene. Området er vernet som naturreservat.

Terreng nedenfor Hansakollen

Det er bratt, ulendt, svært krevende å ta seg frem og bare herlig å være der og bruke kroppen sin den flotte sommerkvelden. Snart er vi fremme ved toppen-Hansakollen-og jeg kan trekke pusten et kort øyeblikk.

Undertegnede på Hansakollen

Jin på Hansakollen

Vi er snart klare for fortsettelsen. Vi skal ha med oss alle toppene, og neste stopp er lenger inne i skogen-Wittenbergkollen. Den er enda bedre gjemt enn Hansakollen, men etter en del løping og klatring er vi der.
Det bærer nedover til det som alltid føles spennende-kryssingen av Syvputtmyra. Midtpartiet er våtere nå enn ved påsketider, men det er greit å krysse.

Syvputtmyra

 Løpeturen fortsetter videre langs vestenden av myra, frem til sydenden og bratt opp til utsiktspunktet på Gaupekollen. Det er som alltid en praktfull utsikt over Oslo her.

Utsyn fra Gaupekollen

Det bærer bratt ned til bunn av kløften mellom Gaupe- og Midtkollen. Deretter er det ikke løping lenger, men klatring. Det bærer rett opp og det er nummeret før mer utstyr enn gode nerver og faste hender må til. Det er fantastisk trening imidlertid, men det går litt saktere å klatre enn å løpe.
Vi er snart på toppen av Midtkollen. Utsikten er begrenset og vi fortsetter turen mot Mellomkollen(utsiktspunktet). Etter en nedstinging til kløften bærer det opp til Mellomkollen og vi kan begge nyte den flotte utsikten.

Utsyn fra Mellomkollen.

Jin på Mellomkollen

Undertegnede på Mellomkollen

Vel, vi var begge fornøyde med å ha nådd det definitive toppunktet på vår travers og fortsatte løpeturen mot Tømte gård. Her kjente Jin seg igjen. Under fjorårets NUC løp han feil og tok stien ned forbi Tømtehyttene og ned til Skar. Da mistet han sjekkpunktet på Mellomkollen. Vel, jeg har ikke løpt på stien nedover forbi Tømte og det viste seg å bli en fin tur.

Jin ved stidele opp til Tømtehyttene

Et stykke ned i bakken tar vi av mot Mellomkollen igjen og når stien etter en knapp km og tar til høyre ned mot Mobekken igjen. Det er godt å løpe nedover og snart er vi fremme ved Mobekken igjen etter en sublim løpe- og klatretur.