På kryss og tvers i Sørmarka

Det er nesten utrolig, men vi skriver 10 november og fortsatt er det ikke tegn til snø. For å komme til dette hvite underet må jeg sette meg i bilen og kjøre 20 mil en vei, men mitt interessenivå strekker seg ikke til slike høyder. Når det blir forhold i nordre delen av Nordmarka kan jeg ta meg dit. Det bør være mulig ila desember?
Hvem trenger vel å reise nå terrenget ligger bart like utenfor dørstokken min? Fortsatt med sola relativt høyt på himmelen lukker jeg døra hjemme og løper rolig ut i skogen.
Det er vått etter en del nedbør så langt i november, men dagen er fin. Min plan er å løpe litt på kryss og tvers i området Slettåsen og Langåsen for å bli litt bedre kjent. Blåstien(det er bare en her) overgås av langt flere umerkede stier som er lite brukt-mine favoritter!
Etter en innledning på grus ser jeg frem til å ta av ut i skogen ved Myrertjernet, men her støter jeg på det første beviset på de store forandringene som ligger foran oss og skogen. Stien er forvandlet til en anleggsvei for det som viser seg å være arkeologiske undersøkelser ved Elgsrudtjernet.

En kjempefin sti er rasert og borte for godt. Slik er det. Jernbanen skal frem-åpenbart med alle midler.

Ved Elgsrudtjern

Vi kan jo håpe at man finner noe som gjør det påkrevet å flytte påhogget til Follobanen, men store håp har jeg ikke. Her er det bare å løpe mange turer før området blir fullstendig ødelagt.
Mitt gode humør er under stort påtrykk til å endres, men jeg kommer meg raskt videre og tar fatt på blåstien mot Slettåsen.

Mot Slettåsen

Så er verden god likevel... Jeg nyter terrenget, den åpne furuskogen og sola som varmer en sliten, gammel kropp som møysommelig tar seg frem i terrenget. Etter noe stigning brekker det nedover. Jeg tar av blåstien noe før selve toppunktet og tar en umerket sti som bringer meg mer i direkte linje mot Gjeddetjern. Stigningen ned er bratt siste partiet og jeg tar det rolig over sleipe svaberg. Snart er jeg nede ved tjernet. Nydelig sted :-)

Gjeddetjern

Jeg har bestemt meg for å løpe parallellt tilbake igjen på en åsrygg som ligger mer mot vest og ser etter stier mens jeg løper rundt tjernet. På andre siden finner jeg det jeg leter etter. Blåstien forsvinner videre sørover mens jeg tar av på en umerket sti i motsatt retning som går oppover.
Stien er først relativt tydelig men blir mer og mer borte. Jeg passerer en ravine og der må jeg søke motsatt før jeg finner stien igjen. Det bærer videre oppover og med ett står jeg ved tuftene til en gammel milorghytte-jamen var den godt gjemt!

Tuftene til milorghytta

Jeg følger en enda mindre tydelig sti videre oppover. Etter at jeg passerer en bålplass hvor noen griser ikke har ryddet etter seg er stien med ett slutt. Det gjør bare løpeturen enda bedre. Jeg skal over på den andre siden av dalen til Langåsen. Utfordringen er at det er stupbratt ned. Jeg løper derfor videre oppover i lyngen mens jeg speider etter en mulighet til å krysse dalen.

Langåsen

Jeg har vært på Langåsen tidligere en gang og vet det går en umerket sti i sørlig retning igjen. Helt øverst er det farbart ned og jeg kommer ned i et myrsøkk før det går bratt opp på motsatt side. Her finner jeg spor etter skogens konge.

Spor etter elg

Herlig-første gangen jeg ser spor av elg, endatil jeg faktisk traff på ei ku ved Elgsrudtjernet tidligere i høst. Vel, så ligger det også en elgbiff i kjøleskapet og venter på å bli tilberedt senere i dag. Herlig mat!
Ufordringene er ikke over. Det bærer ned igjen før jeg må klatre opp igjen og enda en gang før jeg er på toppen av Langåsen. Det bærer sakte, men sikkert nedover.

Fabelaktig terreng

Ikke lenge etter er jeg på vei ned til dalsøkket øst for Taraldrudåsen. Utsynet er flott.

Jeg tar meg til bunns og tar fatt på den seige stigningen til Taraldrudåsen. Det er mer åpent over selve åsryggen og fint å løpe. På selve toppunktet er det bare å nyte utsynet vestover.

Utsyn fra Taraldrudåsen

Så er det bare kort vei igjen før jeg er hjemme igjen. Litt over 2t i skogen er flott og jeg håper forholdene holder seg enda en stund. Jeg tar gjerne flere slike turer før snøen umuliggjør dette.