Athletics

Årets første skitur

2012-02-05T19:18:00.000+01:00

Sør for Finnvatnet

Bedre sent enn aldri og bedre helt og fullstendig enn stykkevis og delt. I dag tok jeg første nordgående tog til Grua med kurs for Mylla og en tur gjennom Nordmarka. Olav var hyggelig turfølge fra Mylla til Langlimyra-noen km før Kikut. Der satte Olav kursen nordover igjen via Langli. Selv gikk jeg til Kikut og videre derfra til Songsvann via Bjørnsjøhelvete.
Det ble en tidlig start for å få fred og ro i løypa-de fleste ankommer med skibussen en drøy time senere. Vi gikk først over Mylla til Trantjern. Været var kaldt(11-13 grader under null og frisk vind). Løypene var ikke-eksisterende og slik var det frem til Langlimyra. Vi mer eller mindre brøytet løype. Utmerket trening, men det tar litt mer tid. Det tok meg drøyt 4,5 t å nå Kikut(ca 28 km).
Partiet over Mylla er flott, men koster det meste av festesmøringen. Jeg legger neste tur langs veien. Det er litt tidlig å miste festesmøringen allerede når kun 4-5 km av en tur på 43,5 km er over.

Over Mylla med utsikt mot Helgehaugen, 705 moh

Trøsten får være den betagende utsikten mot en vakker fjelltopp-Helgehaugen. En av Nordmarkas 5 topper over 700 moh. Etter kryssingen av Mylla bærer det videre forbi Trantjern, over Ølja og frem til Tverrsjøen og en velfortjent drikkepause.

Tverrsjøen

Tverssjøen er et knutepunkt. Her står alle uten stedssans og kart og lurer på hvor de skal gå videre. Alternativene er mange: Gjerdingen, Katnosa, Finstad, Sinnerdalen. Vi har allerede bestemt oss og har nødvendig utstyr og stedssans. Turen går mot Finstad over flere vann.-Skarvvannet, Buvatnet, Pershusvatnet og Finntjern. Etter min mening et nydelig parti løype langs Pershusfjellet. Sporet er fraværende, men hvem trenger vel det når stikkene står tett som hagl langs løypa. Det tar imidlertid tid og krefter og brøyte seg frem-til tross for vakker natur.

Over Buvatnet

Vinden tar på men gamle ultraløpere gir seg ikke så lett og vi ankommer Finstad i god behold. Finstad er ett av Nordmarkas eldste bosteder.

Finstad

Drikkepausen er velfortjent og velkommen. Vi skal imidlertid videre til Spålen og en liten matbit og tar oss frem gjennom skogen og ned til Finnvann. Her går løypa vår gjennom et flott terreng frem til Nautsundet og en matpause. Vinden tar på og oppholdet blir kort. Snart går turen videre opp et krevende skar til Tverrtjernet før det flater ut og vi tar oss frem forbi Bjørnputtene, Sandbekkmana og endelig en flott nedkjøring til Sandbekkvika. Etter en kort drikkepause bærer det over vesle Sandungen og frem til Langlimyra hvor vi skiller lag. Olav tar turen om Langlia og tilbake til Mylla. Jeg skal først til Kikut.
På Kikuthytta er det mye folk, men mulighet til å sitte ned. Her har jeg nådd frem til det nordlige punktet for de fleste som går skitur i Nordmarka. Med det øker trengselen til nesten komiske tilstander. Naturopplevelsen fortrenges til fordel for køgåing i løypenettet. Min neste skitur legger jeg til mindre beferdede strøk. Utsikten fra Kikut over Bjørnsjøen er imdlertid alltid betagende.

Bjørnsjøen

Resten av turen er køgåing i et stappfullt løypenett-nesten som å være i Oslo sentrum. Gudene vet hvordan dette er på en soldag. Føret er trått også resten av turen, men sporene er bedre oppgått. Jeg burde tatt meg tid til å legge på festesmøring-jeg har det alltid med meg. Vel, etter 1t 45m er jeg fremme på Songsvann-litt mer tidsbruk enn vanlig. Det er også fasiten etter turen. Årsaken er trått føre og dårlig skiform. Jeg er på min første skitur dette året-11 mnd siden sist gang og jeg merker at dårlig teknikk kombinert med dårlig feste gir lavt tempo. Jeg fortsetter imidlertid med 1 langtur på ski hver helg fremover frem til påske. Det er min metode for å opprettholde og bygge ut aerobisk kapasitet.
Turen er logget 20 mars, 2011. Av en eller annen grunn la jeg igjen gps-klokka hjemme i dag. Det var intet stort tap, men den er vanligsvis alltid med. Greit å være offline noen ganger!

Solastranden 1/2-maraton: En god løpsopplevelse

2012-01-29T12:12:00.001+01:00

Fullført løp: 1t 56m 50s

I dag var det duket for konkurranse igjen etter et langt opphold. Sist konkurranse var Rallarvegløpet i juli-2011. Min usikkerhet var knyttet til tidligere kneproblemer. De oppstod på slutten av 2010 og ble særlig store ifm Bislett 24t. Etter dette hadde jeg et lengre skadeavbrekk med behandling og opptrening frem til april 2011, men har tidvis merket litt smerter i knærne. Jeg løp mye i terrenget i fjor og det blir jeg ikke rask av, men det finnes ikke noe bedre sted å løpe. Etter Rallarvegløpet ble det mye trening i terrenget i 3 kv 2011 og generell styrke og kvalitetsøkter ifm løping i 4 kv 2011 og frem til nå i 2012. Det har blitt noen få langturer med løpesko på beina, men vekten har vært på kvalitet i basisperioden. Formtoppen min i 2012 skal være i juli-nå er jeg inne i en periode med basistrening.
GTI arrangerer Solastranden halvmaraton, i tillegg til Stavanger maraton og 3-sjøers løpet(1/2-maraton i november hvert år). Løpet er en årlig foreteelse med start fra Sola kirke og mål ved flymuseet på Sola etter 2 runder mot klokka rundt flyplassen. Det løpes for en stor del på gang- og sykkelveger, men også en del langs veien. Været var praktfullt på lørdag med noen få minusgrader, laber bris og delvis sol. Det var godt å løpe og jeg la meg på forhåndsplanlagt tempo(5,5). Beina var rimelig stinne av mye basistrening, men min plan var å fullføre med planlagt tempo og komme i mål under 2t. Løpet var godt arrangert og da blir det alltid lettere å konsentrere om egen innsats. Når man i tilllegg møter bare smil og hyggelige mennesker ligger alt til rette for et godt løp.
Et godt løp ble det. Knærne fungerte utmerket, jeg fullførte innen planlagt tid og med en god løpsopplevelse. Jeg kjenner at det er mer fart inne i kroppen, men det må trenes mer for å få realisert den.
5,5 er saktere enn maratontempo, men det er en god begynnelse. Det som var viktig med løpet var å teste ut form, fysisk tilstand og ha en god løpsopplevelse. Alle målsettinger ble oppnådd og da er jeg fornøyd. Neste løp nå er om 2 mnd-Fredrikstadløpet. Det blir et nytt halvmaratonløp.
Resultatene fra arrangøren finnes her:

http://www.gti-stavanger.org/filer/solahalv2012/resultatsolahalv2012.pdf

Solastranden 1/2-maraton: lørdag, 28.1.12

2012-01-28T18:39:00.004+01:00

Fullført løp: 1t 56m 50s

You can not reply to this message.

Oppsummering av endt uke: 16.1.12-22.1.12

2012-01-22T18:04:00.000+01:00

Nordmarksporten

Starten på 2012 har vært meget beskjeden. Totalt 5 økter hvorav 3 i inneværende uke(2 løpeøkter og 1 styrkeøkt). Uforutsette forhold må ta ansvaret for hoveddelen av dette, men det som er krevende er mangelen på overskudd til å trene. Jeg tilskriver det et ekstremt, stort arbeidsomfang og sliter som en løve for å få lagt opp et program som fungerer totalt sett. En del av utfordringen er et jevnt reiseomfang som også trekker på kreftene. Kontrasten ift 2010 er slående. I 2010 hadde jeg mitt beste år, mens i 2011 hadde jeg et år på det jevne. Min tilnærming nå er å jevnt og forsiktig øke antall økter pr uke gjennom hele året og legge vekt på bredde ift grener og dybde hva angår løping. I januar er målsettingen 4 økter pr uke-fordelt på 2 løpe- og 2 styrkeøkter. Alle øktene foregår innendørs. Vinteren 2010/2011 hadde jeg mange turer på ski. Det blir det ikke denne vinteren.
Jeg har lagt treningstidspunktet til morgenen-før jobbstart. Det innebærer trening fra kl 0600.
Det er brutalt innledningsvis, men det gir et flott overskudd til resten av dagens aktiviteter. Det er også det mest effektive ift mine, øvrige aktiviteter.
Løpeøktene består i 1 styrkeøkt bestående av drag satt opp i pyramide: samme tempo gjennom hele økten(6 min/km) og en progresjon med 2 min 0% stigning, 2 min 2% stigning, 2 min 0 % stigning, 3 min 4 % stigning, 3 min 0% stigning, 4 min 6 % stigning(denne kjenner jeg godt), 4 min 0 % stigning..og så tilbake igjen til 2 min 0 % stigning-totalt 30 min. Videre progresjon vil være å legge til 5 min med 8 % stigning + 5 min 0 % stigning(det kommer ikke ennå)
Den andre løpeøkten er en intervalløkt hvor hensikten er å oppnå økt oksygenopptak. Pyramide på tilsvarende måte, men hvor stigningen er 0 % hele tiden tempoet i rolige perioder er 6 og i belastningsperioder er hhv 5 / 4,67 / 4,33. Total tid er 30 min.
Styrkeøktene er basert på basisøvelser bestående av romaskin(10 min på maks belastning), knebøy og markløft.
Jeg mangler en utholdenhetsøkt, men den kommer i mars(løpeøkt).
Omfang i inneværende uke var da 1,5 t fordelt på 1 t løping og 0t styrke.
I neste uke blir en av løpeøktene en konkurranse. Jeg deltar i Solastranden halvmaraton lørdag om 6 dager. Det blir faktisk min første halvmaratonkonkurranse. Den neste blir i Fredrikstad i slutten av mars

Vinter

2011-12-11T17:08:00.003+01:00

Finstad, vinteren 2010/2011, siste skituren i slutten av mars

Denne uken kom vinteren til Oslo og Østlandet. I løpet av noen få dager var bildet helt motsatt. Fra et landskap preget av sen høst til helhvitt. Skidebuten for min del blir sannsynligvis neste helg. Jeg vil ha litt mer snø på bakken før jeg tar i bruk skiene, men du verden hvor det kribler i beina. Jeg gleder meg som en unge til å suse av gårde med ski under beina. En bedre form for trening finnes knapt. I tillegg blir naturen tilgjengelig også om vinteren. Treningsprogrammet for 2012 er i støpeskjeen. Jeg ser for meg stort innslag av generell styrketrening, lite løping, noe skiløping innledningsvis med overgang til mer løping, mindre generell styrketrening og mer skiløping ila 1 kvartal. i 2 kvartal blir det gradvis mer løping og da i terrenget, men også med mindre innslag av generell styrketrening, sykkel og svømming. Kun i formtopp og konkurranseperioder kutter jeg ut andre grener enn løping. Denne uken har det blitt totalt 3 økter-2 med generell styrke og en lang, rolig løpetur. Løpeturen inn til Bjørnholt i dag var fin. Rolig vinterdag, stille med tiltagende snøfall. Intensiteten skulle være rolig langtur. Jeg har ikke vært disiplinert nok tidligere til å løpe sakte nok, men jeg fikk konsentrert om dette i dag slik at gjennomsnittstempoet ikke kom under 6. Beina var stinne av styrketrening, men det var likevel greit å løpe. Etter Skjærsjødammen er det lite andre å se også. Jeg får selskap kun av et fåtall ivrige syklister. Stigningen til Bjørnholt går greit med gjennomtenkt intensitet. Vel fremme på Bjørnholt er det vinterstille. De bofaste befinner seg vel innendørs idet jeg kaster et lengelsfullt blikk mot Kikut før jeg snur helt om og starter turen tilbake igjen. Det er fint å løpe på snøføret. I terrenget er det snødekket, men det skal mer til før det er bra skiføre. På veien til Ullevålsæter kommer jeg over noen skiløpere som har tatt skiene i bruk. Klokken er rett før 16 idet jeg gjør holdt ved bilen på Hammeren, men det har rukket å bli mørkt ute. Det er lenge siden jeg løp så langt-rett i overkant av 17 km. Følelsen er god, men jeg har litt knevondt. Jeg har en mistanke om at skoene er uegnet(Mizuno Wave Inspire). De korrigere svakt for overpronasjon og det behøver jeg ikke. Heretter benytter jeg Saucony Jazz. Det er en god gammel traver beregnet for mengdetrening som er beregnet for normalpronasjon. Jeg har gode erfaringer med denne. Jeg har også planer om jevnlige løpeturer i terrenget ila vinteren. Denne skoen skal gi meg det festet jeg trenger for at det skal bli mulig.

Saucony Progid Jazz TR

I tillegg skal jeg benytte knevarmere ute fremover på kalde dager. Det er klok tiltak for å unngå skader. I sum håper jeg dette eliminerer kneproblemene mine.
Neste uke blir det 3 økter med generell styrke, 1 løpeøkt og 1 økt på ski.

Søndagstur

2011-12-04T16:54:00.000+01:00

Denne helgen har det vært treningsfri etter en tur til tannlegen på fredag. Hard, fysisk aktivitet var ikke lov, men ingen sa noe om en rolig gåtur i skogen:-)
Det ble en fin tur selv om ble kaldere enn jeg trodde. Selv om jeg helst ville løpe er det fordeler også med det å gå. Det å få bedre tid til å få med seg inntrykkene av naturen rundt seg er en absolutt en fordel. Turen gikk til Hammeren og der startet jeg på den øvre stien mot Kamphaug. Denne stien er vanligvis en fredelig plett, men det var til tider stor trafikk-det må være søndagseffekten.
De fleste gikk, men det var innslag av løpere og endatil syklister.
Temperaturen sank raskt etterhvert som jeg vant høyde. Isdekket på bakken økte i omfang og var tidvis svært glatt. Sola var tidvis tilstede i større eller mindre grad og skapte et fint lysspill i vegetasjonen.

Skogsnaturen er flott og tidvis vakker. Best liker jeg blandingsskog. For stort innslag av gran gir en tett skog selv om det også har sin sjarm. Stien stiger jevnt oppover og tidvis er det god åpning og utsikt vestover. På et sted er det god utsikt til Skjærsjøvannet og Ullevålsæter.
Etter en stund er jeg fremme på Kamphaug. Det er lett å skjønne hvorfor det i sin tid var en gård her, sørvestvent og med tilgang til en rik natur. I dag er det bare rester av tuftene igjen etter at gården brant ned på 1930-tallet.

Stidelet på Kamphaug

På Kamphaug er jeg inne på Gamle Nordmarks vei. Jeg tar meg tid til en kopp kaffe og nyter utsikten i den kalde vinden. Ferden går snart videre nedover mot Skjærsjøen. Stien er beliggende nærmest på et bekkedrag og jeg minnes tidligere turer i regnfylt vær hvor det har vært nærmest som å vade tidvis.
I dag er det avgjørende ta seg tid for å unngå skader. For 1 år siden var snøen vel etablert, men nå er det bare is her.

Skiføret er foreløpig dårlig

Snart er jeg fremme ved bredden av Skjærsjøen. Her har vinteren ankommet idet et tynt lag med is har lagt seg på store deler av vannet. Omgivelsene er imidlertid fortsatt flotte og det er da også et av mine yndlingssteder i Nordmarka.

Siste delen av turen går på Nordmarksveien ned til Hammeren. Etter en 1/2 time er jeg fremme ved bilen.

Uke 46: Grå og trist november, men positivt treningsmessig

2011-11-20T18:42:00.000+01:00

Maridalsvannet, mot sør

Jeg er glad det bare er en måned som november i året. Mørk, kald, fuktig og generelt lite tiltalende jager den meg kort og godt innendørs igjen treningsmessig. Treningsstudioet har blitt og kommer til å være en kjær venn i mørke vintermåneder. I denne uken har jeg gjennomført 4 løpeøkter, hvorav 3 kvalitetsøkter og 1 rolig langtur. Kvalitetsøktene er alle 30 minutter og foregår innendørs på tredemølle. Lengre varighet enn det er ikke påkrevet for å oppnå treningseffekt. I tillegg til styrke og muskulær utholdenhet gjennomførte jeg en teknikkøkt som ble i overkant krevende, men det må det være skal jeg oppnå fremgang. Min plan er å jobbe mot å rette opp kroppen litt, klemme inn rompa, få armene inn, beina lengre opp og komme bort fra det å "sitte og løpe". Hver gang jeg får denne teknikken til å stemme går det hurtigere uten at jeg bruker mer energi-anslagsvis 0,5-1 min/km. Kvalitetsøktene kjøres som intervaller i pyramide med 2 min oppvarming, 2min belastning, 2 min rolig, 3 min belastning, 3 min rolig, 4 min belastning, 4 min rolig, 3 min belastning, 3 min rolig, 2 min belastning, 2 min rolig-totalt 30 min. Det resulterer i en skikkelig gjennomkjøring.
Neste uke skal jeg dele opp den generelle styrketreningen i 3 deler og legge 1 del etter hver løpeøkt. Slik blir treningen mer effektiv.
Langturen gikk rundt Maridalsvannet-med klokken-i dag. Jeg merket at det var en stund siden jeg har løpt ute. Runden er på 12,5 km og jeg bruker 1t 10 min på en rolig runde. Det var fasiten også i dag.
En bra uke treningsmessig.
Fredag ankom løpeskoene fra England. De blir gode å bruke innendørs i vinter. Jeg har gode erfaringer med Saucony Jazz.

Oppsummering av uke 45

2011-11-13T19:15:00.001+01:00

Ormetjern-Lillomarka

Positiv utvikling i inneværende uke. Antall treningsøkter er opp fra 2 til 3. Jeg gjennomførte 1 styrkeøkt og 2 løpeøkter-begge på tredemølle. Løpeøktene er kvalitetsøkter hvorav den ene konsentrerer om å bygge opp kapasitet på styrke og den andre kapasitet på terskel. Totalt volum er 1,5t og 10,5 km med løping.
Min utfordring er å finne balansen mellom en krevende jobb og treningsmengden. Overskuddet er på plass etter endt uke. Min konklusjon er da at belastningen totalt sett er under et nivå som virker nedbrytende over tid på kapasiteten. Jeg kommer til å holde antall økter på 3 ut november. Etter det øker jeg til 4 økter ved å innføre en økt av lengre varighet på en helgedag for å starte arbeidet for å utvikle aerobisk utholdenhetskapasitet. Avhengig av kalenderen vil dette være en løpe-, sykkel, eller skiøkt.
Det avgjørende er å bygge volumet langsomt slik at kroppen evner å tilpasse seg, unngå skader og ha en konsistent treningsutøvelse-uten treningsavbrudd.
Dette året har vært lite givende ift egne prestasjoner, men jeg har ambisjoner om å rette på det til neste år.
Ift konkurranser på ultrasiden har jeg foreløpig bestemt meg for å gjennomføre Rallarvegløpet og Thuringen-Ultra(100 km). I tillegg har jeg ambisjoner om å gjennomføre noen maratonløp på høsten før arbeidet med Nordmarka Ultra Challenge starter. Stavanger Maraton og Kongsvinger Maraton er aktuelle kandidater.

Løping

2011-11-03T19:46:00.001+01:00

Saucony Progrid Jazz

November er mørk, men du verden hvor deilig det er å strekke i våte og mørke veier en kveldsstund etter en lang jobbedag. Formen er fortsatt rusten, men den lave hyppigheten av økter har en fordel-jeg får restituert mer en godt nok til neste økt. En annen fordel er at velværet er klart tilstedeværende etter økten.
Turen i går kveld gikk opp til Linderud langs Rv 4 og tilbake igjen på østsiden av veien. Stigningen opp til Linderud er merkbar, men jeg har overskudd og evner å holde god teknikk. Løpeskoene, et par velbrukte Saucony Kinvara, skal få pensjonere seg når et par med Saucony Jazz ankommer fra England om kort tid. De sistnevnte har jeg svært god erfaring med ift mengdetrening. Det blir mye innendørs trening fremover, men jeg løper ute så lenge føret tillater det. Pt er det mer enn mildt-det er kun på høyfjellet og i Finnmark snøen er ankommet etter det jeg forstår.
Det ble en fin økt med bra stigning og en rolig tur nedover igjen. Fremover tar jeg det skrittvis og rolig fremover for å unngå skader-konservativ tilnærming. Kneskadene fra 2010 skal jeg ikke ha igjen.

På vei tilbake igjen...

2011-10-30T18:40:00.001+01:00

Maridalen, fra Mellomkollen

Jeg håper det. Treningsmessig har dette året vært en nedtur så langt. Kombinasjonen av en skade tidlig i sesongen og ekstrem jobbelastning har resultert i lite omfang av trening og konkurranser.
Rallarvegløpet var et hyggelig gjensyn i juli, men siden det har det vært lite trening og ingen konkurranser.
På mine få treningsøkter merker jeg definitivt av formen er dårligere enn på lenge. I fjor hadde jeg en skikkelig opptur. Dette året blir en tilsvarende nedtur.
Det viktigste fremover er å etablere et konsistent treningsrutine med vekt på løping. Jeg trener på kvelden etter jobb. Det blir kvalitetsøkter på ukedagen og langturer i helgen. Målsettingen min er å konkurrere igjen våren neste år. Mitt satsningsområde er ultraløp i terrenget og ett og annet maratonløp.
Så blir det også Nordmarka Ultra Challenge neste år. Jeg får ikke deltatt selv, men får gleden av å se andre få en forhåpentligvis god løpsopplevelse. Min målsetting må være å løpe gjennom løypa sammenhengende 1 gang før løpsdagen.
Nå er det vinter og kvalitetsøktene på ukedagene blir gjennomført innendørs på treningssenteret mitt.
Styrkeøkten sist lørdag var den første på flere måneder. Kapasiteten hva angår styrke var klart redusert på sammenlignbare øvelser. Denne helgen, ifm økt nr 2, merket jeg allerede forbedret kapasitet. Det var godt å registrere. Jeg håper at det blir flere løpeturer før snøen legger seg i marka.

Skjærsjøen

2011-10-15T19:36:00.000+02:00

Min favorittur..fra Hammeren til Skjærsjøen og tilbake igjen.
Etter en lang arbeidsuke-som ennå ikke er over-blir jeg nesten salig av å snøre på løpeskoene nederst i bakken og løpe mot Skjærsjøen. Bakkene mot Ullevålsæter er seige, men gode. Jeg kjenner at min treningsaktivitet har vært liten de siste månedene. Fremover må jeg gjøre noe med det. Jeg treffer noen nederst i bakken-på vei ned, men ellers møter jeg få andre. Etter 2 km får jeg nok av grusveien og løper ut i terrenget den siste biten mot Skjærsjødammen. Det gjør godt å løpe i skogen og jeg er snart fremme ved damkrona. Utsikten mot Skjærsjøen er betagende og gir fred og glede i sinnet. Jeg får nyte den i fred og det er jeg glad for. Etter en fin stund alene går turen nedover mot Hammeren på Nordmarksveien. Farten er god nedover bakkene og snart jeg fremme på Hammeren.

Postinnhenting-Nordmarka Ultra Challenge, Grand tour

2011-10-09T21:52:00.001+02:00

Kollern, 688 mo.o.h

I dag var det duket for å hente inn resten av de utsatte postene-12 gjenstod fra Bislingflaka til Kamphaug.
Heldigvis fikk jeg hjelp av Oddvar ifm innsamlingen. Dagen startet på Grua kl 0800 og ble avsluttet på dørstokken hjemme kl 1830. Det ble en kald og i særdeleshet våt dag, men samtidig en kjempefin dag.
Naturen er flott selv om det regner. Ting tar bare litt mer tid og så gjelder det å kle seg skikkelig.
Oddvar tok turen inn til Pershusfjellet og Spålen. Selv tok jeg innledningsvis Bislingflaka og Kollern.
Bislingflaka er et greit sted-Bislingen fjellstue er det ikke. Jeg får grøsninger bare jeg ser stedet-ramponert som der er minner det om Hotell Overlook.

Bislingen fjellstue-Hotell Overlook

Vel posten var fortsatt der-like spennende hver gang :-)


Bislingflaka, 692 mo.o.h

Vel, jeg var mer enn fornøyd med å komme meg bort fra Bislingen fjellstue og satte nedover igjen. Her og der kunne jeg se at foregående natt hadde vært på minussiden-isflekkene var høyst tilstedeværende.
Det var kjølig, men godt å sykle. Snart var jeg fremme i Kalvedalen og kunne ta fatt på oppstigningen til Kollern. Skogen var stille og fin å ta seg frem i. Etter drøye 2 km stod jeg på toppen igjen og kunne nyte en av Nordmarkas beste utsikter.

Utsyn fra Kollern mot Pershusfjellet

Jeg tok farvel med Kollern-kanskje siste gang dette året?-og var snart tilbake igjen i Kalvedalen. Turen rundt Gjerdingen frem til østsiden bragte meg til nye steder-jeg har aldri vært her tidligere. Matpausen ved østsiden av Gjerdingen var velfortjent og jeg hadde dessuten fått bivåene årets første snøfall. Riktignok bare noen fjoner, men dog snø.

Gjerdingen

Vel, matpausen ble kort-det var kaldt. Jeg tok fatt på de seige motbakkene før vannskillet til Katnosa og kunne snart suse utfor mot Katnosa. Snart var jeg fremme ved Katnosa dam og kunne glede meg over at posten fortsatt var der.

Katnosa dam

Tilbake igjen på veien var regnet kommet for alvor og det var bare å ta på seg alt jeg hadde av Gore Tex. Det holdt meg faktisk rimelig tørr hele resten av dagen og jeg kan love at det regnet jevnt og mye hele tiden etter Katnosa. Sandungen var neste og posten var også der.

Posten ved Sandungen

Posten på Kjerkeberget tok Oddvar seg av så neste stopp for meg var Kikuttoppen og Damtangen. Etter en lang og tung stigning i øsende regnvær og tåke måtte jeg returnere fra Kikuttoppen med uforrettet sak-posten var ikke der.

Kikuttoppen-her skulle posten stått!

Heldigvis endte det godt. Posten var blitt tatt vare på av en hyggelig mann som hadde funnet den henslengt nedenfor toppen og som tok kontakt på e-post i kveld.
Damtangen var neste og her fant jeg også posten. Ute var det fortsatt våtere enn vått og jeg fant det hyggelig å tilbringe litt tid på Kikuthytta mens jeg ventet litt på Oddvar. Han var imidlertid på Kjerkeberget så min tur gikk videre til Bjørnsjøhelvete og Kamphaug-Oddvar tok seg av posten på Kobberhaugene.
Jeg fant også disse postene i god behold og det var en sliten og kald arrangør som kunne kjøre inn sykkelen i garasjen hjemme ved 1830-tiden.

Undertegnede i et vått øyeblikk ved Katnosa-Herlig dag

Mellomkollen

2011-10-08T20:20:00.001+02:00

Fra utsiktspunktet sør for Mellomkollen-Maridalsvannet

Dette fjellet som gjør lite vesen av seg er egentlig en perle. I dag hadde jeg, foruten v å ha gleden av en fin høsttur, et ærend opp dit. Jeg skulle hente posten som ble satt ut ifm Nordmarka Ultra Challenge.
Været var nydelig, men vinden var kald. Det er definitivt slutt med korte ermer og korte tights. Jeg forlot bilen ved Movatn stasjon og fikk umiddelbart en bratt bakke å ta meg av. Metoden min er å korte ned steglengden og beholde frekvensen. Konsekvensen er at tempoet går ned-det er meningen. Formen min er et godt stykke unna fjorårets, men det retter seg med mer trening. Tilnærmingen min nå er å bygge opp mengde sakte men sikkert med fokus på å unngå skader og jevn trening. Etter at tilstrekkelig omfang av økter pr uke er etablert legger jeg inn kvalitetsøkter. Det er imidlertid først til neste år. Nå er det vekt på å bygge opp mengde og bredde. Vel, jeg tok grusveien fra Movatn og videre på stien frem til den møter gruveien mot Tømte igjen.

På vei mot Tømte

Tempoet mitt var moderat i stigningene mot Tømte. Til tross for at det var lørdag ettermiddag var det også andre ute i skogen, både på sykkelsetet og til fots.


Tømte Gård

Ved Tømte Gård passerer jeg noen som er i villrede om veivalget. Det er to muligheter. Den ene går til Tømte hyttene og den andre går til Mellomkollen. Den tredje går mot Liggeren.
Det er ikke lange biten til Mellomkollen nå og kveldsolen gjør sitt til å lage fantastiske bilder av landskapet.

Stien mot Mellomkollen

Terrenget er fint å løpe i og stigningen er lite å snakke om. Etter en stund flater det plutselig litt ut og der ser jeg posten Oddvar satte ut for nølyaktig 1 uke siden-fortsatt like god.

Stemplingsposten på Mellomkollen

Du må vite om toppen for å være sikker på at dette er stedet. Det er lite som minner om et toppunkt, men den befinner seg faktisk 534 moh. Utsiktspunktet er noen hundre meter lenger sør og det byr på fantastisk utsikt mot Maridalen og Oslo.

Utsikt mot Maridalen og Oslo

Det beste av turen min gjenstår-nedstigningen mot Mobekken og Snippen. Rett etter stidelet til utsiktspunktet bærer det nedover. Det er relativt ufremkommelig, bratt og steinete, men det er fabelaktig natur.

På vei nedover fra Mellomkollen

Det er relativt tørt i terrenget. Jeg har løpt ned her tidligere under våtere forhold, og det føltes som å løpe i en bekk nedover. I dag er det ikke tegn til vannføring av slikt omfang. Stien er tørr og fin og jeg treffer noen andre på vei ned som har hatt seg en fin tur i skogen. Vei stidele til Mobekken går stien til Movatn litt oppover igjen og kveldssola treffer meg igjen med full tyngde.

Fra stien mot Movatn

Kort tid etter er jeg på veien til Movatn og tar fatt på en seig bakke før det butter ut og går bratt med igjen.
Da har jeg tilbakelagt ca 12 km på 1,5 t. Intet imponerende tempo, men så er terrenget krevende.
GPS-klokka ble liggende hjemme i dag, men jeg logget en tilsvarende tur tidligere år.

Tanker 1 uke etter Nordmarka Ultra Challllenge

2011-10-07T22:13:00.000+02:00

Stemplingsposten på Katnosa dam

1 uke er gått siden første utgaven av Nordmarka Ultra Challenge ble arrangert før første gang. Arbeidsomfanget knyttet til løpet er svært stort, men gleden over å gi andre muligheten til å komme ut i vakker Nordmarksnatur og mange, hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne gir energi til å gjennomføre et slikt arrangement. Eneste ulempen er at jeg ikke får løpe selv :-)
Første utgaven av løpet ga mange erfaringer som vi tar med oss videre som grunnlag for evlaueringsarbeidet for neste utgave av løpet. Ja, for det blir en neste utgave. Løpet i 2012 finner sted lørdag, 29 september. Starten går kl 0500, 2t tidligere enn årets start. Det innebærer at deltakerne starter med 2t mørkeløping. Det er helt bevisst. Etter 2t vil alle være i området Bislingflaka-Tverrsjøstallen og få en vakker soloppgang med på kjøpet. Det finnes få ting i livet som er så vakkert som å løpe inn i en ny dag. Mange av deltakerne vil dessuten få behov for å utnytte nesten hele løpets tidsramme og det innebærer mørkeløping. Sikkerhetsmessig er det en fordel at dette skjer innledningsvis og ikke avslutningsvis. Maks tiden blir 18t. Sperretidene blir 4t på Tverrsjøstallen(kl 0900) og 9t på Sandungen.
Avslutningen på løpet er krevende. Det gjelder partiet fra Kamphaug og helt inn-spesielt krevende er partiet fra Mellomkollen til Snippen. Det som gjør hele løpet krevende er lengden, antall høydemetre, kravet til å kunne orientere, terrenget og evnen til å være i bevegelse fra snaut 12 t til 18t.
Vel, denne uken har tiden gått med til å hente inn postene. Mesteparten gjenstår-de hentes på søndag. Posten ved Øyungdammen hentet jeg på onsdag.

Øyungen

Bakkene opp fra Skar var tyngre enn tidligere, men opp kom jeg. Løperformen har åpenbart vedt langt bedre tidligere.
I kveld hentet jeg posten på Sinober. Klokken var over 18 før jeg løp oppover mot Sinober fra Movatn. Det ble en fin kveldstur. Mørket kommer imidlertid tidligere og tidligere nå for tiden. Skogen er tett både på opptur og nedturen-som gikk via Snippen. På vei opp løp jeg forbi en mann litt før Ormtjern. Han ga høflig plass på et trangt parti av stien og jeg takket og løp forbi. Først etterpå syntes jeg det var en underlig episode. Hva gjorde han der, midt ute i skogen, på vei mot en hytte som var stengt for flere timer siden. Hvem var det egentlig jeg løp forbi, om noen?

Sinober

Jeg holdt en kort pause og nøt synet av et kveldsstille Ormetjern før jeg løp til Sinober og fant stemplingsposten. Av en eller annen grunn var skogen litt trykkende når jeg løp nedover mot Snippen. Jeg er ikke mørkredd, men episoden på vei opp gjorde meg tankefull. Kvelden er litt spesiell akkurat i overgangen mellom lys og mørke. Mange, ulike skyggevirkninger oppstår og det er lett å la fantasien få for fritt spillerom. Jeg så aldri personen jeg traff igjen. Kort tid etter Snippen var jeg på vei langs Greveveien mot Movatn. Ikke lang tid etter var jeg på Movatn i god behold.

Forsmak av Nordmarka Ultra Challenge

2011-09-30T19:58:00.001+02:00

Posten på Kollern, 688 m.o.h

I morgen er det løpsdag. Det tegner til å bli en fantastisk dag med svært god deltakelse og flott vær i marka.
Under postutsettingen i dag helt nord var været svært godt med høy temperatur.
Det er ikke i overkant vått i området rundt Kollern, Pershusfjellet og Spålen.
Utsikten fra Kollern i dag var upåklagelig og en fin belønning etter stigningen fra Kalvedalen-løypa i morgen går i motsatt retning. Posten står rett ved høydepunktet.

Utsikt fra Kollern med Gjerdingen i bakgrunnen

Pershusfjellet var neste stopp for meg. Det byr på et av Nordmarkas fineste terreng. Urskog og flott utsikt mot øst og vest.Jeg tok meg opp fra Finnstad etter å ha forsert Nordmarksporten-nydelig sted.
Posten på Pershusfjellet står like ved blåstien plassert rett ved et sted som byr på utmerket utsikt mot sørøst.

Posten på Pershusfjellet, 649 m.o.h

Siste postutsetting i nord var ved Spålen. Turen ned til Spålen gikk via skiløypa og byr på pent skogsterreng svakt fallende mot Spålen. Posten er plassert ca 1 km fra der stien fra Finstad møter vannet første gangen. Posten er plassert rett ved siden av blåstien.

Posten ved Spålen

Posten ved Tverrsjøstallen står like ved der veien deler seg under oppslagstavlen vis a vis bygningene på Tverrsjøstallen. Da gjenstår det bare å ønske alle deltakerne lykke til i morgen.

Forberedelser til NUC

2011-09-25T20:54:00.000+02:00

Tillitsfull katt på Kjelsås stasjon :-)

I dag var det på tide å merke siste delen av løypa til Nordmarka Ultra Challenge(NUC). For en stor del av deltakerne vil denne delen foregå i mørke. Denne delen omfatter løypa fra Snippen til Grefsenkollen-ca 12 km. Løypa ble merket med refleksbånd av rød/hvit farge. Kombinasjonen med bruk av hodelykt og refleksbånd vil gjøre det lettere for deltakerne å finne frem, men er ingen erstatning for blåmerkene. Alle som deltar er selv ansvarlig for å finne veien også i denne delen av løypa.
Partiet fra Snippen til Sinober er naturskjønt med flott utsikt mot Maridalen og Kamphaug.


Oppstigning mot Sinober

Turen går videre i småkupert terreng som tidvis er litt fuktig. Snart er jeg fremme ved Sinober. Stemplingsposten blir plassert ved grinda rett nedenfor hytta. Det betyr at deltakerne løper frem til grinda, stempler og løper tilbake og tar stien mot Solemskogen.

Grinda ved Sinober

Skogen blir tettere på vei mot Solemskogen, men stien er markert og vil være til hjelp ved orienteringen under løpet. Det er godt å være ute i skogen igjen. Det er nesten 2 mnd siden jeg var ute på en lengre tur i skogen. Noen km senere er jeg ved Granberget som byr på flott utsikt mot Oslofjorden. Rett i forkant gikk jeg rett i bakken idet jeg skled på en glatt stein. Jeg kom fra hendelsen uten men.


Parti fra stien mellom Sinober og Granberget

Etter Granberget bærer det markert nedover. Terrenget er tidvis tett og tidvis åpent. Det er flott skogsterreng og dagen er fin med lite vind, god temperatur og litt sol.
Når jeg nærmer meg Solemskogen kommer jeg ut på den første grusveien. Den tar meg fremover en liten stund til det bærer ut i terrenget igjen. Veien er grei å følge og supplert med refleksbådn bør navigeringen gå greit.

Parti fra grusveien mot Solemskogen

Tilbake i terrenget følger jeg en trase for skiløypa til Linderudkollen. På toppen av en lengre stigning går merket løype ned til høyre og over parkeringsplassen til Linderudkollen og inn på stien mot Grefsenkollen. Det er først en liten stigning før stien flater ut og det bærer bratt ned til Langevann. Etter det er det bratt opp mot Trollvann. Fra Trollvann er det bratt opp langs en alpinbakke. Akkurat der det flater ut skal vi inn i skogen til høyre(jeg merket dette spesielt godt). En liten stigning og der er vi-rett bak Grefsenkollen resturant. Vi skal ut på veien og følge den ca 500 m til målområdet, plassert på en parkeringsplass på venstre side av veien.


Utsikt fra Grefsenkollen mot Oslofjorden

Snart løp..

2011-09-23T20:48:00.000+02:00

Nedstigningen fra Mellomkollen til Maridalen

Det er litt over 1 uke igjen til startskuddet går for Nordmarka Ultra Challenge. Interessen for løpet har vært stor den siste måneden og startfeltet er svært godt til å være første gangen løpet arrangeres. Utfordringen blir å gi deltakerne en god opplevelse. Været ser for en gangs skyld ut til å vise seg fra sin beste side hele neste uke med sol også på løpsdagen. Det gjør gjennomføringen betydelig enklere og det gjør også løpsopplevelsen mye større.
Etter et mannefall blant de frivillige står undertegnede igjen alene på valen. Løpet er likevel mulig å gjennomføre ved enorm egeninnsats og noen innkjøpte tjenester. I sum skal dette bli veldig bra!
Jeg kjenner det kribler i beina og er egentlig litt lei meg for at det ikke er meg som stiller på startstreken.
Denne helgen blir det merking av deler av løypa. Det dreier seg om den siste delen-fra Snippen til Grefsenkollen og den første delen-fra Grua til Mylla dam. Dette gjøres for å forebygge feilløping i en halvmørk morgenstund og-for noen-en mørk avslutning. De av deltakerne som avslutter sent vil få god bruk for den førstnevnte merkingen i kombinasjon med bruk av hodelykt. Alle vil få bruk den innledningvis- i evt. kombinasjon med hodelykt.
I slutten av neste uke blir det postutsetting-et fåtall av postene settes ut løpsdagen.
Det er lenge siden jeg har vært ute i marka og jeg gleder meg som en unge til å komme ut på søndag. Slår været til som varslet neste helg ligger forholdene til rette for en fantastisk helg og løpsdag.
Måtte alle som deltar få en fin løpsopplevelse.

Løping i en krevende hverdag

2011-09-18T20:58:00.000+02:00

Maridalsvannet mot nord

Hverdagen har ikke ubegrenset tid og jeg har heller ikke tilsvarende kapasitet. Jobber jeg ekstremt mye får jeg mindre overskudd og det går utover treningen. Det har vært fasiten dette året. I fjor prøvde jeg mange, ulike ting og fant ut hva jeg vil bruke tid på fremover og hvor viktig det er å gå forsiktig frem-knærne mine forteller meg det fortsatt. Dette året blir et år uten mange konkurranser hvor jeg målsettingen er å etablere et konsistent treningsregime samtidig som jeg jobber ekstremt mye. Løping, styrke, svømming og etterhvert skiløping skal inn i programmet. Målsettingen er å etablere et godt fundament for neste år.
Den siste måneden har jeg løpt 2-3 ganger i uken. En av favoritturene er å løpe rundt Maridalsvannet. Jeg parkerer gjerne på Brekke og løper enten med eller mot klokka. Kjelsås er også et greit startsted. I kveld var det kaldt, regnfult og lite folksomt-perfekt løpevær. Jeg har slitt med en infeksjon de siste 2 ukene. Den trodde jeg var ute av kroppen, men jeg manglet fullstendig overskudd. Åpenbart trenger kroppen mer tid for å kvitte seg med den.
Vel, tirsdag i uken som kommer er det svømming for første gang siden juni. Forhåpentligvis har jeg ikke glem gamle kunstner.

Fartstrening

2011-08-03T21:19:00.000+02:00

Bamse nyter fjordutsikten

I dag var det på tide med å begynne arbeidet med å få litt fart inn i en gammel kropp. Jeg har kjørt mye utholdenhet en period og har etablert et godt grunnlag. Målsettingen min er å legge inn to ukentlige økter med fartstrening fremover for å øke gjennomsnittshastigheten på kortere distanser som f.eks maraton. Etter å ha kjørt mye utholdenhet ser jeg at gjennomsnittshastigheten reduseres.
De ukentlige øktene blir ikke lange, men preget av kvalitet. En økt med kortintervaller og en økt med terskeltrening. Dagens økt var en svært pen start med kortinterval. 2 intervaller a 400 m. Gledelig var det å registrere at det var litt fart i en gammel kropp. Jeg la meg under 4 på begge intervallene-det har jeg ikke greid tidligere.

Tilbake på sykkelen igjen

2011-08-01T22:26:00.000+02:00

På vei mot Skar, Mellomkollen i bakgrunnen

Lenge siden jeg hadde en sykkel mellom beina, men endelig var det på tide igjen. Gjensynsgleden var stor i kjellerboden. Det var kun litt luft i dekkene som skulle til og så var landeveissykkelen klar for ny innsats igjen.
Maridalen var arenaen for kveldens tur som kun hadde som målsetting å restituere slite løperbein og begynne tilvenningen til sykling igjen. Brekke-Skar(t/r) er en fin løype en varm sommerkveld. GPS-klokka fant meg og ga beskjed om at den hadde lite strøm. Vel, jeg rakk frem til Skar og noen meter mot Brekke igjen så sluknet den. Pussig, dårlig batteri?
Vel, det går fint å sykle uten GPS-klokke også. Beina føltes fine ift å sykle med. Jeg er bevisst på at alle sykkeløktene skal være i rolig langtur. Dersom noen har det mer travelt får de bare sykle forbi meg :-)
Det er utrolig hvor mye rullemotstand og frekvens har å si for hastighet. Jeg hadde en på terrengsykkel foran meg ned en bakke. Han tråkket det han var kar for og jeg bare rant inn avstandsforskjellen. Opp bakken hadde jeg 90 i tråkkfrekvens på lett gir-bakkene blir fort borte da gitt. Deilig å kjenne at teknikken sitter bra ennå.
Fremover blir det 1 tur på landeveissykkelen og 1 tur på hybridsykkelen-begge rolige langturer.

Kobberhaugene rundt

2011-07-30T17:13:00.001+02:00

I fint terreng mot Appelsinhaugene

Varmt og godt vær og en hel dag til rådighet gir rom for en kort langtur i skogen. Løpeturen i dag gikk fra Sognsvann forbi Ullevålsæter, Blankvann, Appelsinhaugene, på veg fra Sakariastjern mot Bjørnholt, Bjørnholt, Nordmarksveien, Skjærsjødammen og tilbake til Sognsvann.
Det var i overkant varmt når jeg gikk og ventet litt på at GPS-klokka skulle finne meg på Sognsvann. 1 km senere forsvant t-skjorta av meg og ble hengende i drikkebeltet til etter endt løpeøkt. Bakkene mot Ullevålsæter var i overkant krevende i dag. I den første bakken ble jeg endatil nesten løpt ned av en "zombie" på vei nedover. Noen eier ikke folkeskikk. Vel, bakkene er ikke lange, men seige. Jeg topper ut bak Ullevålsæter og er snart på vei mot Blankvann. Her er jeg nesten alene-bare passert av noen ytterst få syklister. Veiene er fine mot Blankvann. Innkjøringen til Lørenseter er svært anonym.

Ved veiskille til Lørenseter

Snart passerer jeg veidele til Nordmarkskapellet og tar fatt på en seig bakke til-opp til Blankvann. Det er bare å jobbe tålmodig og snart står jeg ved enden av veien. Det er synd Blankvann ikke er synlig fra stien i særlig stor grad-jeg må ta meg en tur ned til vannet ved leilighet. Jeg tar fatt på trillestien for sykkel fram til veien til Kobberhaughytta. Det er godt å komme inn i skogens kjølige atmosfære. Det er en fin løype og i siste delen får jeg et kort glimt av Kobberhaughytta.

Kobberhaughytta

Snart jeg ved veien til Kobberhaughytta og følger den nedover en kort stund før jeg tar stien mot Kikut. Terrenget åpner seg snart og det er et naturskjønt landskap som åpenbarer seg. Furua har fått litt plass her og det er årsaken til åpenheten. Jeg løper tålmodig oppover på en god sti. Snart forsvinner skiløypa over sommervåte myrer og blåstien korngler seg fram over det som er langt mer ferdbart terreng. Jeg står snart ved stidele til Kobberhaughytta rett ved Appelsinhaugen.

Stidele ved Appelsinhaugen

Jeg merker at terrenget brekker nedover mot Fyllingen og Kikut og stien beveger seg i perioder bratt ned skrenter og ellers langs myrkanten av flere flotte myrer. Etter en bratt nedoverbakke står jeg på veien fra Sakariastjernet. Her går ferden i motsatt retning-mot Bjørnholt. Veien er lite beferdet, men flott å løpe på. Det stiger jevnt så og si hele tiden og rett før jeg tar av på blåstien til Bjørnholt får jeg et flott skue mot Kikut. Det går nedover til sørenden av Bjørnsjøen og frem til dammen.

Damkrona til Bjørnsjødammen

Jeg tar meg over damkrona og opp den bratte bakken til Bjørnholt. Her er jeg ikke alene lenger, men får selskap med et stort antall syklister. Vel, veien er god nedover til Skjærsjødammen og det er fortsatt krefter igjen i en gammel kropp så jeg trøkker på litt. Jeg ligger godt under 5 i tempo frem til Skjærsjødammen uten at det koster noe særlig-det lover godt til kommende konkurranser.

Skjærsjøvannet

Vel fremme ved Skjærsjødammen har jeg vært ute i nesten 2 timer. For meg er denne tidsgrensen åpenbart en viktig grense hva angår supplering av ernæring. Jeg benyttet energidrikk i større omfang i fjor mens i år har vann vært den foretrukne drikken. Vann er et umerket middel til å slokke tørsten med, men gir lite næring. Jeg må supplere med energidrikk på økter over 2t heretter. Resten av løpeturen går ned Ullevålsveien og Ankerveien frem til Sognsvann. Det er drøye 5 km all den tid jeg er i underskudd på næring. I tillegg har varmen gjort økten ekstra krevende, men det er god trening-jeg kan veldig fort oppleve tilsvarende forhold neste helg i Kongsvinger skogsmaraton.

Maridalsvannet rundt

2011-07-28T22:39:00.001+02:00

Nordenden av Maridalsvannet

Andre løpeturen etter Rallarvegløpet i kveld-jeg hadde den første dagen etter løpet. Beina er fortsatt tunge og det er lite sprut i kroppen. Jeg kjører rolig til tidlig i neste uke. Neste helg er det nytt løp-Kongsvinger Skogsmaraton. Løpeturen i dag gikk mot klokken med start på Brekke.
Min hensikt var å teste litt ut hvordan løpeformen var. Jeg la derfor opp til et tempo på ca 5:30. Kvelden var varm og fuktig. Det er akkurat et slikt vær som koster mye krefter for min del. Starten er snill med nedoverbakke fra Brekke og kort oppoverbakke før det går nedover igjen til Maridalsosen.

Maridalsvannet mot nord

Løypa stiger på forbi Osen og frem til starten på skogsstien på Kjelsås. Jeg kjenner at det koster krefter i motbakkene-mer enn vanlig. Det er åpenbart litt mer restitusjon som skal til før jeg er klar for å presse kroppen igjen. Skogsstien er fin å løpe på og jeg er snart på vei langs østsiden av vannet frem til Sander Gård.

På fin skogssti langs østsiden av Maridalsvannet

Skogen viker snart plass for vide marker og Sander Gård åpenbarer seg. Det er godt å løpe, men varmt. Jeg har forlengst konstatert at overskuddet ikke er der og legger meg på 5: 30 tempo og 6:00 i bakker.

Sander Gård

Etter Sander Gård er det ut på asfalten og ferden går videre på et fullstendig nedslitt asfaltdekke langs nordsiden av Maridalsvannet og frem til Maridalsveien. Vel fremme ved Hammeren forlater jeg veien og tar meg frem videre på grusstien til Brekke. Den er langt å foretrekke fremfor veien. Kroppen har blitt varm og god etter vel 8 km løping og det er lettere å løpe. Motbakkene føles greiere å forsere. Etter Låkeberget er det mye opp og ned uten mål og mening. Snarveien-den blåmerkede- gjennom skogen er åpenbart "nedlagt". Min løype følger imidlertid grusstien. Jeg passerer øvringsområdet til Oslo og omegn Dressurklubb og er tilbake ved bilen rett etter. En god løpetur på en varm kveld. Konklusjon: Behov for mer restitusjon. Neste treningsøkt blir på sykkel.

Rallarvegløpet 2011

2011-07-24T21:32:00.002+02:00

Flåmsdalen

Rallarvegløpet 2011 er historie og jeg kan se tilbake på to svært slitsomme, men givende dager langs Rallarvegen. Arrangøren fikk noen ekstra utfordringer før starten på lørdag idet NSB-som skulle bringe oss til startstedet i Flåm-var kraftig forsinket. Vi kom omsider igang 2t etter ordinær tid. Første dagen av løpet byr på svært naturskjønne opplevelser opp langs vakre Flåmsdalen til Vatnahalsen-fra havnivå til rett i overkant av 800 moh over en distanse på drøyt 19 km. Det var en stor samling løpere som samlet seg ved startstreken i Flåm-ivrige etter å komme i gang etter den lange ventetiden.

Startområdet i Flåm

De første 4-5 km er relativt flate. Den føste stigningen er ved Flåmsgjelet-en overkommelig stigning i motsetning til de som kommer siden. Selv har jeg stor respekt for stigninger og legger jevnlig inn gåpauser for å nullstille kroppen litt. Det lønner seg i det lange løp. Startfeltet løste seg relativt fort opp og etter 4-5 km er jeg alene-noen bak meg og de fleste foran meg. Det er godt å løpe innover og oppover i dalen enda det er svært varmt og høy fuktighet. Min målsetting for løpet er å ha en god opplevelse og forbedre bestetiden, men som min løpervenn Jin Cao sier "Hvert løp er en ny erfaring".
Etter et flatt parti ved Dalsbotn stiger veien jevnt oppover til Kårdal-innerst i Flåmsdalen og rett før stigningen til Vatnahalsen. Jeg løper 1 minutt og går 1 minutt opp bakkene. Dersom bakken er ekstra bratt går jeg. På flatene og nedover løper jeg-de siste er det relavtivt få av :-)
Etter en stund nærmer jeg meg Kårdal og ser frem til å stifte bekjentskap med en flokk hyggelige geiter. I fjor hadde de lagt seg bedagelig over hele veien og vi kunne bare gå rundt og klappe disse morsomme dyrene. I dag var geitefjøset tydeligvis et mer egnet sted og veien var forlatt.

Mine venner, geitene i Kårdal-innendørs dette året

Jeg navigerer forbi geitefjøset og tar fatt på den siste strekningen til stigningen mot Vatnahalsen. Etter et kort stopp for å etterfylle slunkne vannflasker tar jeg fatt på stigningen. Det er en monsterbakke og jeg har problemer med å forstå at det kan lønne seg å løpe den opp. Selv finner jeg det krevende å gå opp :-)
Jeg kommer meg omsider opp og kan konstatere at jeg er i rute ift skjema (2-2,5 t etter start). Jeg passerer på 2t 17m-noe som er 2 minutter bedre enn fjorårets løp. Sekken i depotet plukker jeg opp og starter den viktige jobben med å etterfylle ernæring. Jeg får høre av en hjelpsom vaktmann ved depotet at ca 40 har passert. Brødskivene inntas mens jeg går. Det var på tide med litt næring. Fram til Hallingskeid er det drøyt 14 lange og krevende km og nettopp disse skal vise seg å koste krefter. Av en eller annen grunn blir det krevende å løpe i det omfang jeg hadde tenkt og innslaget av gange er for høyt til å holde tidsskjemaet. Jeg taper 15 minutter på denne etappen. Naturen er imidlertid fantastisk og i særdeleshet Kleivagjelet.

Kleivagjelet

Etter Kleivagjelet er det relativt flatt en stund før de stiger jevnt igjen. Etterhvert ankommer jeg Hallingskeid-bak skjemaet denne gang.

Hallingskeid

Ved passering Hallingskeid er jeg 17 minutter bak bestetiden. Været blir mer krevende i det vinden øker betydelig i styrke og vedvarer helt frem til etter Fagernut. jeg tenker at det forklarer litt av mitt tidstap på ytterligere 6 minutter. Trøsten igjen er flotte naturinntrykk. Ved Høghellervatnet rett etter Hallingskeid oppstår skiftninger i været som genererer en regnbue-lenge siden jeg opplevde det.

Ved Høghellervatnet

Etter Høghellervatnet stiger Rallarvegen jevnt og trutt lenge. Vegen forsvinner oppe i skråningen og rett etter at den stigningen er overstått kommer den neste. Heldigvis forteller GPS-klokka mi meg at Fagernut er like om hjørnet. På Fagernut turisthytte er det satt ut Cola av en omtenksom sjel. Den smaker neste like godt som den i fjor, men bare nesten. Fagernut passeres 19 minutter bak skjemaet til bestetid. Likevel, det er bare en voksen bakke igjen og så er jeg ved løypas høyeste punkt-1343 moh

Løypas høyeste punkt, 1343 moh, ved Fagernut

Etter dette er det bare bortover og litt nedover før jeg er fremme på Finse-målet for lørdagens etappe. Av en eller annen grunn evner jeg å løpe mer og avslutningsvis presser jeg godt på for å ta ut alt. Dette klarer jeg og blir liggende i flere minutter for å komme til såpass krefter igjen at jeg kan forholde meg normalt til omgivelsene. Fra Fagernut turisthytte brukte jeg kun 1 minutt lengre tid enn bestetiden. Jeg avslutter 19 minutter bak bestetiden på nøyaktig 7t 0m 20s. På Finse er klokken blitt 2230, kjøkkenet på Finsehytta har stengt og tilgangen på middag er fraværende-ikke den beste opptakten til en restitusjon.
Krampeanfallet på trappa til hytta forteller meg at kroppen er belastet til over tålegrensen. Spørsmålet nå er hvordan jeg skal bli klar til morgendagen. I tillegg har jeg registrert smerter i knærne og det bekymrer meg mer. Vel, jeg får tak i litt mat og får noen timers søvn og tar beslutningen om å fortsette 50 minutter før etappe 2 skal starte på søndag. Jeg er veldig usikker på hvor lurt dette er, men bestemmer meg etter å ha vurdert det at sannsynligheten for å fullføre er større enn å ikke gjøre det. Dagens etappe er mye bortover og totalt sett er det 200 m nedover i høydemeter. Min tilnærming er å gå i de fleste bakkene, løpe flatene og nedoverbakkene. Slik klarer jeg å holde et snittempo på 6:39-noe som er halvminuttet bak bestetempo. Løypa er relativt lite naturskjønn i sammenligning med gårsdagens opplevelser, men jeg får et flott glimt av Hardangerjøkulen på min ferd mot Haugastøl.

Utsyn mot Hardangerjøkulen

Landskapet er goldt men storslagent. I motsetning til gårsdagen avløses de flate partiene av nedoverbakker og det er godt for møre bein. Mitt tempo er relativt jevnt, kun avbrutt av korte pauser for å etterfylle vann.
Etter 2t 56 minutter er jeg i mål på Haugastøl-19 minutter bak bestetiden-løpet sett under ett 38 minutter bak bestetiden.
Totalt sett er jeg veldig fornøyd med konkurransen. Bestetiden min får jeg gjøre noe med ved en senere anledning.

Maridalsvannet rundt

2011-07-18T22:37:00.001+02:00

Utsyn fra nord langs østsiden av Maridalsvannet

Ikke bare regn, men også lengre gløtt av sol og da var det fristende nok for meg til å ta løpe en kveldstur.
Turen gikk rundt Maridalsvannet fra Brekke med klokken tilbake til Brekke.
Asfalt får være asfalt-jeg løper så mye jeg kan på grus og i terrenget. Resultatet er en skadefri tilværelse og det er det viktigste. Jeg legger inn noen økter på asfalt før konkurranser-det får holde. Grusvegen langs vestsiden av Maridalsvannet var mettet etter mye regn de siste dagene, luften var fuktig, men det var godt å løpe likevel. Myggen hold meg med selskap hele tiden og jeg har sikker fått noen flere stikk :-)
Tunge bein innledningsvis, men kveldens økt var lagt opp som en rolig langtur. Kanskje det er den mest krevende økten av alle. For meg fungerer det best å ligge mellom 5,5 og 6. Saktere enn det fører til at jeg surner helt. Etter 4 km var jeg fremme på Hammeren og får noen km på asfalt langs nordsiden av vannet. Solen bryter mer frem og det er fin stemning langs vannet. Syklistene har annektert Maridalsveien og løperne er klart i mindretall. Veien er mye brukt til trening og stort sett fungerer samspillet mellom de ulike trafikantene greit. Jeg passerer Kirkeruinene som utgjør et flott skue i kveldssolen.

Kirkeruinen i Maridalen

Jeg tar av veien mot Sandermosen og beveger meg langs nordsiden av vannet i et flott kulturlandsskap. Det er strengt forbudt å nærme seg vannet og det er satt opp gjerder, men det er fullt mulig å drive jordbruk helt inntil vannkanten-forstå det den som kan. Snart er jeg ved Sander Gård, beliggende nordøst.

Innkjøringen til Sander Gård

Grusvegen strekker seg godt ut før den når skogkanten. Vel inne i skogen er jeg på vei sørover igjen. Stigningene er moderate og gode-beina er litt bedre nå. Skiftningene i værer skaper noen fine lysspill på himmelen mot vest. Jeg nyter synet når jeg passerer et av de bedre utsiktspunktene vestover over Maridalsvannet.
Beina er fortsatt lette når jeg passerer Kjelsås og tar fatt på stigningen mot Brekke. Lette nok til at jeg trøkker litt på opp bakken frem til Brekke og bilen som står der jeg forlot den litt over 1t siden.

Gjensyn med Kobberhaugene

2011-07-16T19:40:00.001+02:00

Utsyn fra Kobberhaugene mot sør

Nydelig dag og utmerkede forhold i en flott tur i terrenget fra Sognsvann til Kobberhaugene og tilbake igjen. Jeg var litt usikker på om kreftene var tilbake igjen etter opplevelsen på torsdag, men det gikk forholdsvis greit.
Bilen ble parkert ved starten på blåmerket sti på Sognsvann. Målsettingen var en stille og rolig tur i terrenget i mitt eget selskap-krevende på en fin dag som denne, men jeg fikk det til. Kroppen kjentes grei ut når jeg kom meg innover i skogen fra parkeringsplassen. Innerst på parkeringsplassen går det en blåmerket sti rett ut i skogen og den fulgte jeg frem til Ankerveien. Med få unntak var jeg ganske alene. Etter en stund skimter jeg Svartkulp fra østsiden av vannet.

Svartkulp

Skogen rett nord for parkeringsplassen har store innslag av furu. Det gjør den mer åpen idet furua trenger mye lys for å trives. Konsekvensen for min del er at jeg kjenner effekten av en varm sommerdag. Det er en god følelse. Jeg kommer frem til Ankerveien og følger den et lite stykke rett sørover før jeg tar av mot nord igjen ved Nedre Blanksjø. Dette er et naturskjønt sted som er et fint mål for en kort tur fra Sognsvann.

Nedre Blanksjø

Stien stiger jevnt oppover fra Nedre Blanksjø. Fordelen med denne løypa er mangelen på skader av vegetasjonen som følge av ikke utført tynningshogst. Det motsatt er tilfellet med den andre løypa som starter litt lenger ut på Ankerveien. Snart er jeg ved veien til Ullevålsæter fra Hammeren, men jeg tar stikkveien rett nord for Ullevålsæter og videre utover mot Blankvann. Auretjern dukker opp og jeg tar av fra veien og ut i terrenget. Kraftledningene er et særdeles skjemmende inngrep i flott natur, men må tilskrives kontoen for uforstand i tidligere tider.

Ledningstraseen rett ved Auretjern

De samme ledningene finner man igjen hele veien til Kikut og videre forbi Langlia. Det er svært skjemmende. Ferden går videre i flott skogsterreng mot Lørenseter-dvs stien går øst og nord for stedet. Jeg følger blåstien mot Bjørnholt og tar av rett nord for Lørenseter mot Kobberhaugene. Det er en flott skogsti, lange jevnt stigende partier og noen krevende motbakker. Jeg er i ferd med å slutte å gå i motbakker. Tesen min er at jeg ikke blir god i å løpe motbakker av å gå dem-de må løpes. Teknikken min er å gå inn i bakken med overskudd, redusere steglengden, beholde frekvensen og jobbe seg tålmodig oppover. Er bakken ekstra krevende går jeg noen meter eller tar en kort stopp.

Utsyn mot Auretjernsliene rett sør for Dølerudhøgda

Lørenseter passeres og jeg tar fatt på den siste stigningen mot Kobberhaughytta. Det stiger relativt jevnt og stien går i tett granskog avbrutt av enkelte, åpne partier. Jeg treffer enkelte andre på vei nedover. Kobberhaughytta dukker etterhvert opp og her er det stengt for sommeren. Min tur fortsetter langs Kobberhaugtjernet som er nydelig beliggende ca 100 meter under toppen.

Kobberhaugtjernet, 426 moh

Ved nordvestende på tjernet tar jeg av mot toppen. Innledningsvis er stigningen overkommelig, men etterhvert går det mer eller mindre rett opp. Jeg blir tvunget til å legge inn gåpartier i de verste motene, men biter tenna sammen og løper ellers. Belønningen på toppen er storslått utsikt mot sør.

Kobberhaugen, vestre, 526 moh

Det blir noen minutters pause på toppen for å nyte utsynet, men snart går turen tilbake igjen via østre Kobberhaug. Her er utsikten utmerket i nordlig retning og en annen kjenning dominerer horisonten-Kikuttoppen.

Kikuttoppen med Kikut ved foten

Jeg møter snart stien til Bjørnholt og tar sørover igjen mot Blankvann. Det går bratt nedover og jeg evner å holde et høyt tempo. Åpenbart begynner teknikken i ulendt terreng å sitte bedre. Ved Blankvann er det ut på grusen og behagelig innledning ved nedoverløping i en drøy km. Veien flater ut, jeg passerer avkjøringen til Lørenseter og deretter Auretjern. Stigningene til Ullevålsæter er greit unnagjort og jeg benytter anledningen til å bunkre mer vann. Det er varmt ute og jeg har hatt et væsketap til tross for at jeg har fylt på stadig vekk. Jeg kjenner også at kroppen vil ha litt næring etter over 2t løping. Jeg legger ikke inn noe stopp så vann får greie seg til jeg er tilbake på Sognsvann. Ideelt sett burde jeg hatt med noe næring-særlig på en dag som denne med såvidt høy temperatur. Jeg kjenner at det koster litt å fullføre inn. Jeg velger den østlige blåstien nedover mot Sognsvann. Ift tidligere år er den ikke til å kjenne igjen. Hogstmaskinen har virkelig kost seg her. Landskapet ser tidvis ut som en krigssone. Det er ikke noe vakkert syn.

Østre blåsti mot sør

Heldigvis er jeg snart nede ved Ankerveien og kan ta fatt på den siste biten mot Sognsvann. En kort stund etter er jeg fremme ved kiosken som har vært endepunktet for mange turer.
Jeg kjente litt ubehag i det venstre kneet i dag. Det tenker jeg skyldes bruken av et par med godt brukte Ronin-sko. Lette og fine å løpe med, men fullstendig mangel på støtte og ubrukelige som terrengsko.
Fremover på turer over 2t må jeg ha med næring og 8 flasker med vann. Unødvendig å føle seg tom den siste delen av løpet. Totalt sett en flott tur i nydelig terreng. Det er ikke siste gangen Kobberhaugene blir målet for en løpetur.

Kveldstur langs Gamle Nordmarksveg

2011-07-14T23:08:00.002+02:00

Kveldsstemning ved Skjærsjøen

Nordmarka er heldigvis stor så det er stadig nye steder å besøke. I kveld gikk turen til Hammeren og på sti fra kraftstasjonen til Kamphaug og videre bort til toppen av Skjærsjøbakken. Nordmarksveien til Skjærsjødammen og Ankervegen til Sognsvann. En flott tur i en kveldsstille skog.

Stien mot Kamphaug

Etter en kort busstur fra Nydalen gikk turen inn til skogkanten og starten på stien. Stien steg umiddelbart på, men hadde lange flate partier innledningsvis. Etterhvert gikk det jevnt oppover med enkelte ekstra bratte moter. Overskuddet var helt fraværende og kroppen var tung, men jeg jobbet meg stendig oppover. På et tidspunkt måtte jeg ta litt telling-kroppen føltes alldeles tom. Merkelig følelse etter bare noen km med motbakke.
Stien var imidlertid fin og den var i store deler kombinert med skiløype-rene traktorvegen tidvis gjennom terrenget. Skogen er flott idet jeg beveger meg fremover og etter ca 4 km er jeg ved Kamphaug. Stedet er overgrodd nå og lite minner om fordums tider. Ferden går videre gjennom skogen mot stedet der Gamle Nordmarksveg krysser Nordmarksvegen. Terrenget er flott. En blanding av tett skog med lange partier med litt åpnere skogsfelter hvor også furua får litt spillerom. Jeg skiller lag med skiløypa etter en knapp km og fortsetter i nordvestlig retning. Det er lettere å løpe-noe av kreftene er vendt tilbake og sikkert spiller også de flotte omgivelsene inn. Kort etter er jeg ved Nordmarksvegen. En liten pust i bakken før jeg setter utfor mot Skjærsjødammen. Den harde grusen og jevne overflaten gir muligheter for langt høyere tempo og jeg legger meg snart til rette under 5 uten at det koster noe særlig. Den lange strekningen langs Skjærsjøen er derfor raskt unnagjort og jeg kan nyte de flotte utsikten over Skjærsjøen.

Skjærsjøen

Turen videre går i terrenget ned til veien rett før Nordsæter og deretter langs Ankerveien til Sognsvann. Ankerveien har noen opp- og nedbakker som kan være litt krevende noen ganger-spesielt etter en lang tur i forkant. I dag går de som en lek og jeg er snart fremme ved kiosken på Sognsvann og kan se tilbake på en flott tur.

Kort kveldstur i skogen rundt Kobberhaugene

2011-07-11T23:27:00.001+02:00

Sørenden på Bjørnsjøen ved Bjørnholt

Løpeturen i går ble kanselleret grunnet dårlig vær. I kveld var det på tide å gjøre noe med det. Jeg satte ut fra Sognsvann litt før 19 og klokket meg inn drøyt 2130. Turen gikk via Ullevålsæter, Blanktvannsbråten, Appelsinhaugene, Sulutjernet, Bjørnholt, Skjærsjødammen og tilbake til Sognsvann. En flott kveldstur i skogen!
Jeg kjente relativt hurtig etter avgang fra Sognsvann at kroppen var tung og lite samarbeidsvillig. Innledningsvis tenkte jeg at dette går over som det pleier etter noen km, men det tok betydelig lenger tid. Faktisk løsnet det ikke før etter 12 km ved ankomst Sulutjernet-dypt inne i Nordmarka. Etter at de seige bakkene opp fra Sognsvann var overvunnet satte jeg ut i terrenget mot Ullevålsæter. Dette partiet var nytt for meg og det var tidsvis naturskjønt. Utsikten over Store Åklungen var verd turen alene.

Store Åklungen

Ullevålsæter passeres og jeg tar fatt på veien mot Blanktvannsbråten. Det er stille og deilig i skogen. Jeg hører bare lyden fra skoene som slår i bakken etter som jeg beveger meg fremover. Snart er det på tide å legge bak seg den siste stigningen til Blanktvannsbråten. Blanktvann skal være et av Nordmarkas dypeste vann. Det er iallefall vanskelig å få øye på, men jeg får et kort glimt av et mørkt og stille vann når jeg tar meg opp den første stigningen av trillestien for sykkel mot veien til Kobberhaughytta. På stien treffer jeg syklister på vei hjemover-det er kun undertegnede som er på vei utover. En kort stund etter er jeg ved veien til Kobberhaughytta-selve hytta fikk jeg et glimt av langs stien. Det er en praktfull hytte med en majestetisk plassering. Jeg velger stien til Sulutjernet. Det er et godt valg. Stien er god og tar meg opp ved en jevn stigning i litt åpent skoglende mot vannskillet mot Fyllingen og Bjørnsjøen. Ved Appelsinhaugen er jeg på kjente trakter igjen.

Stidele ved Appelsinhaugen

Fra Appelsinhaugen bærer det over flere myrer og deretter bratt nedover. Ikke lenge etter står jeg ved veien ved Sulutjernet. Her skal jeg rett øst mot Bjørnholt. Veiunderlaget gir mulighet for økt tempo og jeg kjenner at kroppen responderer bra.Jeg trøkker godt langs en skogsveg som åpenbart ikke benyttes mye. Det er godt å være alene i en stille skog på kvelden. Det er nesten slik at jeg venter å treffe på elgen.
Etter knappe 2 km tar jeg av på blåmerket sti ned til Bjørnholt og passerer over damkronen.

Damkronen ved Bjørholt

Jeg tar meg over damkronen og opp til Nordmarksveien. Her kjennes kroppen utrolig lett og jeg trøkker godt på bortover og ned til Skjærsjødammen. Tempoet ligger godt under 5 hele veien. Det er en god følelse. Det å kjenne at det bare er å klemme inn armene, trykke hofta frem og konstatere at tempoet øker og at det ikke koster krefter å ligge på 4:30. Jeg må ha gjort noe riktig i vinter og vår likevel.
Utsikten fra Skjærsjødammen mot Skjærsjøen er alltid praktfull-så også i kveld.

Skjærsjøen

Etter en kort pause for å nyte utsikten tar jeg fatt på siste delen mot Sognsvann. Etter en kort stigning og litt frem er jeg ved Store Åklungen igjen. Grusen er god å løpe på og snart er det bare å løpe nedover bakkene mot Sognsvann. Kort tid etter er jeg fremme.

Gjensyn med Mellomkollen

2011-07-09T19:45:00.002+02:00

Nedstigning langs Dølabråtbekken etter Mellomkollen

Endelig var det duket igjen for en løpetur i skogen. Jeg får trent alfor lite om dagen, men denne uken har vært god. En tur på mandag-fra Hammeren til Skjærsjødammen og tilbake igjen-, Austråttrunden på Sandnes og, nå i dag, gjensynet med Mellomkollen.
Bilen parkerte jeg på Movatn og løp opp grusveien til Tømte Gård. Deretter var det inn til Mellomkollen og ned via Dølabråtbekken til Movatn igjen-flott tur!
Movatn er igjen et utmerket utgangspunkt for en løpetur i skogen. Jeg sparker utålmodig i grusen mens GPS-klokka finner ut hvor jeg er i dag. Etter en stund er jeg lokalisert og løpeturen kan begynne. Movatn er beliggende på 284 moh og jeg skal først opp til Tømte Gård, ca 455 moh. En stigning på 169 m fordelt på 5,4 km-drøye 3 %. Ikke mye stigning, men det er en lang bakke. Det ble noen turer i samme løypa i vinter på ski. Jeg er overbevist om at styrken jeg bygget opp der har medført til at bakken forseres i større fart med løpesko enn ski. Et tempo på 6 er jeg fornøyd med. Det er viktig å få til et jevnt tempo som er energiøkonomisk. Det evner jeg å få til mer og mer. Det er lite folk ute i dag-kun noen syklister som passerer meg på nedover til Movatn. Etter en drøy halvtime er jeg ved Tømte Gård.


Tømte Gård

Ved Tømte Gård er det slutt på grusen. Nå bærer det ut i terrenget og det går oppover. Jeg skal opp til Mellomkollen-beliggende knappe 100 m lenger oppe høydemessig. Det er bra forhold i terrenget. Bakken er betydelig mindre våt enn sist gang jeg var her. Det er godt å løpe. Skiltet ved stidele forteller meg at det er 1,5 km til Mellomkollen, men det er i drøyeste laget. Jeg logger rett i underkant av 1 km.
Terrenget er flott å løpe i og det er fin utsikt innover i Nordmarka.
Selve toppunktet er relativt anonymt, men utsiktspunktet noen hundre meter lenger syd gir meg valuta for pengene. Stedet er allerede besøkt av noen amerikanere som har forvillet seg opp hit. Forhåpentligvis får jeg stedet for meg selv ved en senere anledning. Utsikten er formidabel. Antall høydemetre fra Movatn er 254-distansen er 6,3 km. Jeg brukte 40 minutter til toppen i dag.

Utsiktspunktet syd for Mellomkollen

Jeg tar en kort pause for å nyte utsikten, men tar snart turen ned igjen gjennom Mellomkollen naturreservat, Dølabråtbekken og Sørbråtaskogen. Det er et unikt og flott terreng og jeg nyter det fullstendig alene. Det slår meg at det må være en krevende og fin økt å løpe motsatt vei. Det må jeg legge inn fra tid til annen. Det går bratt nedover. Jeg skal ned fra 536 moh til 264 moh fordelt på 2,4 km. Det er gjennomsnittlig drøye 11 % stigning. En del av kreftene må benyttes til å bremse, tidvis er underlaget steinete og våt, men naturopplevelsen er noe av det fineste jeg har opplevd i Nordmarka.

Mellomkollen Naturreservat

Etter en stund flater terrenget litt ut og åpner seg. En knapp km senere er jeg ved stidele til Mobekken parkeringsplass. Det er faktisk et kjempefint utgangspunkt for et bakkedrag til Mellomkollen. Jeg skal imidlertid tilbake til Movatn og får en liten stigning på en kjerreveg før stien flater ut og tar meg ut i terrenget igjen. Her skal jeg vinne tilbake litt av høyden igjen og det går oppover. Etter en stund aner jeg at bebyggelsen i kanten av Sørbråtaskogen nærmer seg og før jeg vet ordet av det står jeg ved veien til Movatn stasjon.

Starten på stien til Mellomkollen fra veien til Movatn

Det er ikke over ennå og min ferd går ubønnhørlig oppover. Det er bare å legge inn krabbegiret og kose seg oppover bakken. Toppen passeres og jeg kan klemme armene og rompa inn og øke tempoet. Det ligger godt under 5 når jeg ankommer Movatn stasjon fortsatt med massevis av krefter igjen. Det er bra all den tid det kommer en lang tur i morgen.

Trening i en hektisk hverdag

2011-07-03T19:59:00.000+02:00

Tunnelen rett før Snippen

Mye jobb og mindre trening enn vanlig er fasiten de siste to ukene. Konsekvensen er at formnivået er lavere enn jeg hadde planlagt det å være på denne tiden av året. Arbeidsmengden ift første halvdel av fjoråret er dobbelt så stor og jeg kjenner at det har konsekvenser for treningsarbeidet. Jeg orker mindre, får trent mindre og presterer på et lavere nivå. Det er på tide å iverksette noen tiltak for å korrigere kursen slik at jeg får hevet formnivået igjen. I prioritert rekkefølge er hyppigheten av treningsøker-jeg må opp fra nåværende 2-3 pr uke til 7-12 pr uke. Videre må jeg ha 3-5 løpeøkter, 1-2 på sykkel, 1-2 med styrke, 1-2 med svømming og 1-2 med skiløping(vinterstid). Dette må jeg bygge opp over tid. Innholdet i treningsøktene er først vekt på utholdenhet, siden teknikk og deretter kvalitet. Jeg bruker tiden frem til årsskiftet for å etablere dette treningsregimet.
De siste to ukene har løpingen stort sett dreid seg om å løpe fra Movatn og hjem etter en kort togtur fra Grefsen. Det er en fin løpetur gjennom en stille skog og rolig bydel på Kjelsås til jeg er hjemme på Frydenberg etter drøye 15 km. 2/3 av løpeturen er på grus-fra Movatn til Kjelsås- og den siste delen er på asfalt. I tidligere år har jeg løpt Greveveien hele veien ned til Sandermosen, men i år har jeg tatt mot Sinober rett før Snippen og tatt den "øvre løypa" mellom Snippen og ned til veien til Kjelsås rett etter Sandermosen. Den er langt mer å foretrekke-stille og rolig gjennom flott skog.
Jeg har løpt den løypa 7 ganger så langt i år og det er like morsomt hver gang. Litt rusten hver gang ned til sørenden av Movatn og deretter ned til stidele før Snippen før det blir en lang bakke opp til stidele til Sinober og løypa dreier rett sørover igjen. Deretter er det 7 km til med skog før jeg er på Kjelsås.
Først til stidelet rett etter Sandermosen, siden til stidele ned til Kjelsås og deretter langs stien på østsiden av Maridalsvannet. Her står utkikkspunktene mot vannet og marka i kø bortover. Før jeg vet ordet av det er den siste lange bakken historie og det er bare en kort km før jeg er ved bommen på Kjelsås. Deretter er det asfalt hele veien hjem. Av en eller annen grunn går det saktere på asfalt enn på grus dette året.

Maridalen Rundt

2011-06-18T21:05:00.001+02:00

Utsyn fra Mellomkollen mot Maridalsvannet

Været var så som så og jeg var sliten etter en hard jobbeuke, men slikt glemmes når jeg sitter på bussen på vei til Hammeren-klar for enda en langtur i terrenget. Løpeturen i dag hadde som målsetting å logge siste del av Nordmarka Ultra Challenge(NUC) og ha en fin dag i skogen. Start fra Hammeren og til stidele på Kamphaug hvor GPS-loggingen til NUC startet. Videre over Kamphaug til Øyungen, Liggeren, Mellomkollen, Snippen-hvor loggingen til NUC ble avsluttet og langs østsiden av Maridalsvannet til Kjelsås.
Jeg kom sent i gang, men hadde ikke planlagt en særlig lang tur. Planen var å ta toget ned fra Snippen, men terrenget viste seg å være krevende og tiden gikk fortere enn jeg trodde. På vei opp fra Hammeren merket jeg at kroppen fungerte relativt greit. Jeg er litt tung i kroppen, men det skyldes mye jobbing og mangel på friperioder. Himmelen var grå og våt på vei oppover, men humøret var bra. Stien opp mot Kamphaug er krevende. Jeg løper mer eller mindre i bekkefaret og den siste perioden med regn har gjort stien og terrenget svært fuktig. Skogen er fullt ut beskjeftiget med å kvitte seg med alt vannet.


Stidele ved Kamphaug-Mange muligheter :-)

1 km etter at jeg tok av Nordmarksveien (den nye) er jeg ved stidele på Kamphaug. Selve stedet Kamphaug er fraflyttet for lenge siden-bare hustuftene står igjen etter at bygningene brant ned til grunnen for ca 80 år siden. Etter en kort pust i bakken-stigningene var lange og seige-fortsetter jeg videre og starter GPS-loggingen av siste del av NUC-løypa. Partiet fra Kamphaug til Øyungen har jeg løpt mange ganger tidligere, men partiet fra Liggeren til Snippen er nytt. Det er svært fuktig og jeg arbeider meg tålmodig oppover stigningene forbi Stutehaugen. Skogen er flott å løpe i og jeg er snart fremme ved Fagervann. Vannet har fortjent navnet sitt. Det må være delig å nyte en kveldsstund ved vannkanten. Det må prøves en gang.

Fagervann, 416 m.o.h

Det bærer nedover-mot Øyungen som ligger på 283 m.o.h. Skogen åpner seg litt opp og en samling kråker holder et forferdelig lurveleven i skogen rett øst for meg. Kanskje det er rådsmøte?
Vel fremme ved Øyungen ser jeg at min medpassasjer på bussen innover i Maridalen har fått tatt i bruk fiskestangen sin. Forholdene må være nær perfekte i dag og vi får håpe han har hellet med seg.


Dammen ved Øyungen

Øyungen er et idyllisk sted og i dag har flere slått seg ned langs vannet og på Storholmen. La oss håpe de får en fin kveld ved vannet. Ved Øyungen blir det stemplingspost for NUC. Fra stemplingsposten ved Kamphaug er det 3,4 km og 84 høydemeter.
Min ferd fortsetter langs østsiden av vannet mot Liggeren Gård. Terrenget er krevende, men er også naturskjønt til tross for skyer og regn. En bratt stigning etter nordsiden av vannet og jeg er ved Liggeren Gård. Stedet ser fraflyttet ut og noe av bygningsmassen står til nedfalls. Det er synd-det er et flott sted.

Liggeren Gård

Ferden fortsetter videre rett østover og stien stiger jevnt hele veien. Jeg skal opp på Mellomkollen som er neste sjekkpunkt på NUC og det er beliggende 200 meter høyere enn Liggeren Gård.
Terrenget er krevende, men etter en stund er jeg ved Tømte Gård. Herfra bærer det videre oppover og i sørlig retning. Stien er fin, men våt. Jeg er ganske alene i skogen, men dumper bort i noen fåmelte personer ved utsiktspunktet på Mellomkollen. Det trigonometriske høydepunktet lokaliserer jeg til tross for at det er dårlig merket på stedet.

Mellomkollen, 537 m.o.h

Et uspennende sted, men det retter seg kraftig når jeg avlegget utsiktspunktet på Mellomkollen-beliggende noen hundre meter lenger sydover. Utsynet mot Maridalen og Oslo er fantastisk som bildet innledningsvis i blogginnlegget etter fattig evne søker å vise. Avstanden fra Øyungen dam er 4,8 km og antall høydemetre er 270-det kjenner jeg i beina :-)
Jeg begynner nedstigningen til Snippen og terrenget blir med ett svært krevende. Tempoet må ned for å komme levende ned. Nedstigningen byr på flott natur-delvis urskogaktig og veldig frodig. Et stykke ned står det et minnesmerke over Bernhard Herre som på det stedet skiltet står led døden ved et vådeskudd. Bernhard Herre vandret mye i Nordmarka for drøyt 150 år siden og noen av hans erindringer kan leses i en utmerket bok.

Minnesmerke over Bernhard Herre

Etter en stund deler stien seg igjen og jeg fortsetter mot Snippen. Skogen viker snart for bebyggelsen og jeg befinner meg plutselig på veien til Movatn. En knapp km senere er jeg ved Snippen. Her gikk toget mitt for 40 minutter siden. Jeg avslutter GPS-loggingen for NUC ved stidele til Sinober rett nord for tunnelen.
Avstanden fra Mellomkollen er 4,4 km og antall høydemetre er 64.
Vel, neste tog går først om 1t og 20 min og jeg bestemmer meg for å løpe ned til Kjelsås for der å ta trikken ned til Storo. Turen videre går ned Greveveien og langs østsiden av Maridalsvannet. Det har blitt endel høydemeter og terrenget har vært gjennomgående krevende og jeg merker belastningen når Kjelsås nærmer seg. Utsikten mot Mellomkollen rett før Kjelsås er flott.

Utsyn mot Mellomkollen

Solen har etterhvert kommet frem og været er bra når jeg ankommer Kjelsås etter nesten 25 km i terrenget.
Nordmarka Ultra Challenge har nå fått tillagt 12,6 km og 418 høydemeter. Totalt er det nå logget en distanse på 79,6 km og 2.393 høydemeter. Partiet fra Sinober fra stidelet nord for Snippen gjenstår. Det er ca 2,5 km og løpet blir derved ca 82 km og 2.500 høydemeter.

Lillomarka på langs

2011-06-13T19:39:00.000+02:00

Utsikt fra Grefsenkollen mot Oslo by

Sol fra skyfri himmel og en utetemperatur som minner om sommer gjør det enda mer morsomt å løpe i skogen. Turen i dag gikk gjennom Lillomarka og var delvis en fornøyelsestur og dels en rekognoseringstur for Nordmarka Ultra Challenge. Siste delen av løypa går fra Sinober til Grefsenkollen og i dag var det på tide å logge denne med GPS og samle inntrykk til en vurdering om dette faktisk skal bli siste etappen. Start på Movatn, så til Sinober, gjennom skogen til Linderudkollen, videre til Trollvann og så til Grefsenkollen.

Ormetjern

Toget bringer meg etter litt om og men til Movatn-dette herlige stedet som har vært utgangspunktet for mange fine turer både vinter- og sommerstid. Det er hele 9 dager siden jeg hadde løpesko på beina, men da løp jeg til gjengjeld langt-gjennom hele Nordmarka. I dag står Lillomarka for tur. Den er ca 25 % av lengden til Nordmarka, men full av flotte inntrykk i en natur som skiller seg ut ift Nordmarka. Jeg jobber meg tålmodig oppover stigningene fra Movatn , forbi Burås og frem til Ormetjern-et nydelig vann beliggende rett før Sinober. Jeg må alltid stoppe et kort øyeblikk her og nyte synet av det flotte vannet, så også i dag. Det frister med en dukkert, men det får bli litt senere i sommer.

Stidele ved Sinober

Kort tid etter er jeg på Sinober og tar en kort pust i bakken før turen går videre. Sinober blir siste stemplingspost før målgang på Grefsenkollen under Nordmarka Ultra Challenge. Jeg er spent på distansen til Grefsenkollen. Skiltet sier 13 km, men jeg synes det er litt i overkant. Turen går videre i flott terreng gjennom mektig skog. Etter et par km er jeg på turens høyeste punkt-rett sør for Granberget(ca 440 m.o.h.). Her er utsynet mot Nordmarka og Oslo fantastisk.


Utsyn mot Nordmarka fra Granberget

Kort etter bærer det ned i Grytedalen og gjennom åpen og fint skogsterreng. Mulighetene og kravet til orienteringsferdigheter øker dramatisk etterhvert som jeg nærmer meg Solemskogen. Her har jeg hatt utfordringer tidligere med å orientere meg, men følger nøye med og finner veien frem til Linderudkollen. Skiltingen og merkingen er mangelfull. Her må det åpenbart vurderes om det er påkrevd med suppleringer under løpet. Vel, jeg følger dels blåmerket og rødmerket løype frem til parkeringsplassen ved Linderudkollen. Her er det skiltet til Grefsenkollen.

Stien mot Grefsenkollen fra Linderudkollen

Stien er heldigvis godt merket og tar meg først opp og siden ned til sørenden av Langevann. Her går det rett opp til høybrekket før det går litt nedover til Trollvann. Et nydelig sted beliggende like ved Trollvannstua.

Trollvann, ca 320 m.o.h

Etter Trollvann skal jeg enda mer opp. Grefsenkollen er beliggende på 380 m.o.h og løypa går først rett opp en alpinbakke-flott trening som suger kraften ut av beina. Det er bare nyte-særlig slutten av bakken satt som et skudd. Jeg trekker pusten litt når det flater ut og tar fatt på den siste kneiken opp til Grefsenkollen. Merkingen er godt gjemt i skogholtet, men jeg finner veien. Etter ca 100 meter er jeg på toppen og kommer inn bak restauranten. Jeg løper på fremsiden for å nyte en av Oslo's fineste utsikter, men får sjokk når jeg ser hva som har skjedd og er i ferd med å skje med stedet opp på Oslo's tak. Her er det etablert en scene nedenfor bygningen og det er bygd ut en bardisk nedenfor terrassen. Det er også flere utbyggingsprosjekt på gang. Det fremstår som kvalmende og fremmedartet. Rasten nedenfor terrassen blir ikke lang.


Voldtekt av naturen ved Grefsenkollen

Lengden på etappen fra Sinober er 9.6 km og antall høydemeter er 215.
Jeg tar fatt på siste etappe som stort sett går nedover. Jeg skal hjem og det er ca 6,2 km lenger fremme og beliggende på 104 m.o.h.-276 meter under Grefsenkollen. Utsikten fra Grefsenkollveien er fortsatt flott og jeg får et nydelig glimt av Maridalsvannet og Nordmarka et stykke ned i veien.

Utsyn fra Grefsenkollveien mot Maridalsvannet

Etter en kort stund er jeg hjemme på Frydenberg og kan se tilbake på en fin tur gjennom Lillomarka.

Marka på langs og en ny smak av Nordmarka Ultra Challenge

2011-06-04T22:53:00.000+02:00

På Kjerkeberget-Oslos høyest beliggende punkt.

En fantastisk dag i marka. Sol, + 25 grader og en innholdsrik løype. Turen gikk som vanlig til Grua med tog. Deretter med drosje til Mylla dam som var startstedet for dagens løype. KR-traseen ble fulgt ned til Katnosa dam. Deretter var det Nordmarka Ultra Challenge en god stund. Først fra Katnosa dam til Kjerkeberget og deretter til Sandungen og videre til Kikuttoppen. Turen videre innover gikk via Kikutstua og Nordmarksveien til Hammeren.

På fin sti kort før Gjerdingen

Til tross for et noe forsinket tog kom jeg greit frem til Grua. Jeg kom i prat med sjåføren som mente at utbyggingsplanene med 12 etasjers bygning på Bislingen var helt greit. "det var ingen som så det der oppe likevel". Et interessant argument. Vel vi skiltes som gode venner likevel og jeg var klar til innsats litt før 1030 ved Mylla dam. Mylla dam er et flott sted. Det har vært utgangspunktet for mange fine turer i marka både med ski og løpesko på beina. Jeg hadde flere målsettinger med dagens løpetur. En lang treningsøkt for å forberede kroppen og hodet på senere ultraløp, GPS-logge Nordmarka Ultra Challenge mellom Katnosa dam og Kikuttoppen(det manglende leddet nord for Kikuttoppen) og først og fremst ha en hyggelig dag i marka. Med unntak av en del firbente venner med ull var jeg ganske alene "nedover" mot Katnosa dam. Skjønt, nedover? Det er faktisk en god del høydemeter mellom Mylla dam og Katnosa dam-rett i voerkant av 300 for å være mer nøyaktig. Begynnelsen er imidlertid utmerket-en lang nedover bakke til Svartbekken på ca 3 km. Etter det er det slutt-det går oppover brått og brutalt. Jeg er med ett helt alene i skogen. Solen er god og varm når jeg jobber meg tålmodig oppover en lang bakke somm etterhvert flater ut og tar meg frem til nydelige Fjellsjøen. Jeg kan ikke huske at det var så flott her, men det er det. Etter dette beveger veien seg ubønnhørlig oppover før den brekker nedover igjen mot stidele til Gjerdingen. Gjerdingen er også et flott sted. Jeg husker ennå ankomsten til Gjerdingen under KR i fjor. Stedet var en perle og er det fortsatt. I dag bærer sjøen preg av markert nedtapping og skjemmes av det. Jeg tar meg likevel tid til en kort pause for å nyte utsikten mot Roensetra på østenden av sjøen.

Gjerdingen

Etter Gjerdingen bærer det oppover igjen. Det går mer eller mindre oppover i 2 km frem til avkjøringen til Båhussætra. God trening å jobbe tålmodig opp lange og seige bakker. Etter vannskillet belønnes jeg med lange, slake nedoverbakker mot Katnosa. Jeg passerer Østbråtan som var stedet for en en pause og etterfylling av vann under KR i fjor. Under pausen ble jeg forbiløpt av den ene personen som tok meg igjen på siste strekket mellom Kringla og mål. Selv passerte jeg 3 stykker. Det er lite folk i skogen, men jeg treffer en hel gjeng som er på kanotur på Katnosa og som blir forbauset over å finne en løper langt inne i skogen. Kort etter er jeg ved avstikkeren til Katnosa dam. Hytta er populær og det er besøk også i dag. Jeg benytter meg av en av stedets bekvemmeligheter til et viktig ærend. På Katnosa dam blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.


Katnosa dam

Etter en liten pause er det på tide å logge neste del av Nordmarka Ultra Challenge. Første del går fra Katnosa dam til Kjerkeberget. Først ut på veien igjen og deretter et lite stykke på veien før jeg tar av ved ,et fra veien, nesten usynlig stidele. Det ligger noen hundre meter etter der skiløypa krysser veien. Jeg tar av og stien tråkler seg fram i et svært krevende terreng. Det er så og si umulig å ta seg frem på annen måte enn ved å gå. Skogen omslutter meg fullstendig og det er like vakkert som skremmende. Det er som å være i en helt annen verden. Stien er åpenbart lite bruk-de fleste tar vel veien og går glipp av mye flott natur. Jeg er på utkikk etter stidele til Kjerkeberget og finner det ca 2 km etter der jeg tok av fra veien.

Stidele til Kjerkeberget

Stien til Kjerkeberget er umerket, men stort sett tydelig der den snor seg jevnt, stigende oppover. Etter en avstand noe kortere enn antydet på skiltet er jeg fremme på Kjerkeberget. For et sted! Utsikten er fantastisk både sør og østover. Her er det på tide å nyte litt medbragt niste før turen går videre. På Kjerkeberget blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge

Utsikt fra Kjerkeberget sørover

Det er nesten vanskelig å forlate stedet, men jeg må videre. Neste etappe er overkommelig-stort sett nedover til broen ved Sandungen. Stien er litt tvetydig og jeg ankommer gårdstunet på Sandungen Gård. Det er man i ferd med å slikke omfattende mengder med sol, men blir ikke fortørnet av å bli gjennomløpt av meg. Et lite stykke på grusveg og deretter på en flott kjerreveg så er jeg ved broen mellom vesle -og store Sandungen. Her blir det stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge.

Broen ved Sandungen

Det er på tide med litt etterfylling av vann og jeg får det jeg trenger av Store Sandungen. Turen går videre mot Kikuttoppen. Først følges skiløypa ca 2 km. Den er krevende nok i den forstand at det er tidvis bløtt og dårlig underlag, samt at det stiger bra på oppover. Moroa begynner først ved stidele før Skillebekkputten. Her er det ut i svært krevende terreng. Det er bløtt, dårlig underlag, svært tett og ulendt og det går rett opp. Dette partiet er blant de mest krevende langs hele løpet. Det overgås bare av partiet over Pershusfjellet. Det er vakker natur og det blir magisk når terrenget åpner seg mot Oppkuven og Langlivatnet. Det er klarvær og sol og utsynet er fantastisk.

Utsikt mot Langlivannet fra Porthøgda

Elgen trives godt også her. Jeg tenker at den liker stiene like godt som jeg. Avøringen er ikke fersk, men det er annen avføring som er det. Jeg klarer ikke helt å artsbestemme den, men det minner om hest. Hest? I dette terrenget? Det er imponerende. Etter en stund ser jeg dyrene. Det er 4 hester og 3 hunder. De kommer fra Sandungen. Jeg hilser og prater litt før ferden går videre. Kort etter er jeg ved stidele ut til Kikuttoppen og tar meg frem det siste stykket til toppen. Utsikten er minst like fin som for 2 uker siden.

Utsikt fra Kikuttoppen mot Bjørnsjø og Bjørnholt

Det blir stemplingspost på Kikuttoppen for Nordmarka Ultra Challenge. Dermed er partiet fra Katnosa dam til Kikuttoppen også logget med GPS. Distansen er 12 km og antall høydemetre er 460. Løypa er da logget fra starten på Grua til Kamphaug. Distansen er 57,4 km og antall høydemetre er 1760. Det gjenstår å logge mellom Kapmhaug og Grefsenkollen. Jeg estimerer at løypa totalt sett vil passere 70 km med god margin og ende på ca 2.500 høydemeter.
Jeg bevilger meg en liten pust i bakken på Kikuttoppen før det bærer utfor til Fyllingen og deretter Kikutstua. Det er alltid godt med vaffel og i dag smaker det ekstra godt i den fine været. Mine venner på hestene er også ankommet og de forteller at de har hatt en fin tur over flere dager med start i Maridalen.
Jeg kjenner at det begynner å bli krevende å ta seg fremover og etter litt tankevirksomhet skjønner jeg hvorfor. Jeg har vært altfor lite flink til å ta til meg salt. I et slik vær er det ekstra viktig. Reste av løypa fra Kikutstua til Hammeren blir svært krevende-jeg skal aldri begi meg ut på slike turer uten potetgull :-)
For meg er det potegull som skal til.

Kikuttoppen fra Smalstrømsbakken

Jeg vekselvis går og løper. Det siste partiet fra Skjærsjødammen og ned til Hammeren blir svært krevende til tross for at det går nedover så og si hele tiden. Heldigvis bærer båten helt frem og jeg ankommer i tide til å vente tre kvarter på bussen. Været er imidlertid fortsatt fint så ventepausen går raskt.
Dette var en flott tur og den ga meg mange gode impulser til videre treningsarbeide. Kropp og føtter fungerte bra. Jeg kjenner ingen ting til tidligere skader i hverken lår, kne eller fot. Jeg tenker at det store omfanget av terrengløping har bidratt godt til en slik utvikling. Asfalt styrer jeg klar i mest mulig grad-det er forresten heller ikke noen glede på asfalt med unntak av at det går fort.

Gjennom skogen fra Movatn

2011-06-02T22:09:00.000+02:00

Mot Snippen

Sommer i luften og d et er godt etter noen kalde og delvis våte dager. Da kribler det i beina og etter en dags stillesittende arbeide er det ekstra godt å røre seg. Langturen sist lørdag sitter litt i kroppen, men det at jeg er litt sliten skyldes mer mye jobbing dette året. Det er viktigere enn noensinne med tilstrekkelig søvn, et sunt kosthold og nok, fysisk trening. Det siste har blitt redusert i omfang grunnet omfattende reiseaktivitet. Jeg må finne løsninger som sikrer et tilfredstillende aktivitetsnivå. Vel, nok om det.

Tunnelen rett før Snippen

Maridalsvannet

Kvelden i dag var ekstra fin til tross for litt hard vind-jeg merket lite til vinden inne i skogen. Hele løypa fra Movatn til Kjelsås er velsignet stille og lite beferdet. Omveien mot Sinober fra veidele rett før Snippen gjør det enda roligere. Etter litt klatring er jeg oppe såvidt over 300 m.o.h. og kan løpe "nedover" igjen. Det er bare å sette foten foran den andre så beveger jeg meg fremover. Deretter bærer videre sør gjennom skogen. Kroppen føles tung og det er ingen lett affære å få den til å bevege seg fremover. Det jeg behøver fremover treningsmessig er mye rolig mengdetrening. Jeg trenger 2-3 mnd med basis trening før jeg kan tenke på å bygge spesifikk utholdenhet. Noe løp som skal resultere i et bra resultat er jeg ikke klar for før om 4-5 mnd. Dvs i slutten av september. Jeg er usikker på om jeg løper i Tyskland om 1 mnd. Det betinger at jeg får trent mye mengde i hele juni. Jeg er ikke helt alene denne fine sommerkvelden det er et utvalg av syklister og en og annen løper som er på vei innover i marka. En gikk av toget sammen med meg med sekk og fiskestang og tok seg innover i marka på sykkel. Jeg er sikker på det blir en fin kveld eller helg i Nordmarka. Jeg ankommer Kjelsås etterhvert og beveger meg ut på asfalten. Det er ca 5 km på asfalt før jeg er hjemme igjen. Jeg er skeptisk ift den harde belastningen som asfalten representerer, men jeg merker ikke noe tilløp til vondter noe sted-iallefall ikke i dag. Det gjenstår å se om det er slik også i morgen.

Grand Tour Nordmarka

2011-05-29T11:33:00.002+02:00

Startområdet på Grua

Endelig var det duket for å besiktige de øvre delene av Nordmarka Ultra Challenge. Flere av partiene var ukjente for meg før dagens løp. Løpets første del fra Grua til Mylla dam, partiet fra Mylla Dam til Åssjøen, over Pershusfjellet og fra Spålen til Katnosdammen. Planen var å løpet i traseen til Nordmarka Ultra Challenge fra starten i Grua og frem til Katnosdammen. Etter det ville turen gå hovedsaklig på grusveg.
Gunnar og Leila hadde takket ja til å bli med på det som skulle vise seg å bli en lang løpetur i Nordmarka både i distanse og tidsmessig. Terrenget var krevende,i en rekke partier svært krevende, men det var en flott tur.

Bratt opp etter start

Vading ved Svea

Etter en kort togtur fra Oslo stod vi lykkelig uvitende om hva som ventet oss ved starten på Grua. Etter litt skyer var himmelen sprukket opp og blåfargen var markert tilstedeværende. Så også sola. Været var bra, men det var lovet nedbør utover dagen. Starten ligger på motsatt side av jernbanestasjonen på Grua-bare noen minutters gange fra stasjonen. Etter start bærer det forbi skolen og opp en svært bratt bakke som åpenbart benyttes til alpine øvelser på vinterstid. På toppen flater terrenget ut og stien går gjennom idyllisk skogsterreng frem til et kort parti hvor veien følges langs Muttatjernet. Etter dette stiger løypa bratt på og frem til et gårdstun ved Larmerud. Vegen følges gjennom gårdstunet og løypa fortsetter inn i skogen etter noen hytter. En kort stund etter er vi ved en vei igjen. Her var det krevende å finne "tråden" igjen, men etter litt leting fant vi løypa noen hundre meter lenger opp i veien til høyre. Vi er på vei mot innsjøen Svea. Landskapet er nydelig. Løypa blir plutselig mer krevende når vi må krysse over et vadested, men det er bare en morsom utfordring. Kort tid etter er vi fremme ved veien til Belteren og følger den til Mylla dam. Mine forventninger til denne delen av løypa var ikke store, men de viste seg å bli gjort grundig til skamme. Løypa gikk gjennom idyllisk skog, flotte vann og representerte en fin introduksjon til det som skulle komme senere.

Bislingen Fjellstue

Drøye 6 km og 236 høydemetre senere er vi ved Mylla Dam-utgangspunktet for mange fine turer i Nordmarka. Litt lenger enn det jeg antok og langt mer positivt inntrykksmessig. Det blir stemplingspost ved Mylla dam. Løypa, og vi, fortsetter videre oppover. Veien til tidligere Bislingen Fjellstue forlates og vi benytter stien for å ta oss frem til stedet. Det bærer bokstavelig tatt rett opp. Etter en stund krysser vi veien og fortsetter videre ut i terrenget. Stien flater litt ut, vi passerer noe bebyggelse før vi tar fatt på den siste stigningen til Bislingen Fjellstue. Det er i sannhet et underlig sted. Bygningen-hvis man fortsatt kan kalle den det, er fullstendig ramponert. Vinduene er knust og balkonger og trapper er revet ned. Hvordan det ser ut innvendig tør jeg ikke tenke på. Jeg tror ikke det ville vært forsvarlig å ta seg inn dit. Det vi alle faller i tanker om mens vi står og ser på resultatene av et omfattende hærverk er hva som får mennesker-vi må anta at det er det-til å begå slike handlinger. Bygningen slik den står i dag er en fare for sine omgivelser og burde vært sikret. Vel, målet for denne etappen ligger i terrenget like sør for fjellstua-det er et trigonometrisk høydepunkt. Kort tid etter står vi ved punktet og befinner oss nå 691 m.o.h. ved Bislingflaka. Her blir det stemplingspost. Vinden tar godt på her oppe og det er godt å få på seg noe mer klær. Det er en kort distanse fra Mylla dam. Lengden er 2 km og antall høydemetre er 185 m. Etter en kort rast med litt mat og drikke bærer det videre over våte myrer mot Åssjøen. Løypa er i overkant "våt" over halvdelen, men det er bare å sette den ene foten fremfor den andre så går det fremover :-) Ikke lenge etter kommer vi til Åssjøen. Her har vi vært før og terrenget er kjent. Sist gang vi besøkte stedet var under et løp i oktober i fjor. Det var en morsom løpetur. Les mer om den her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2010/10/nordmarka-autumn-run.html

Gunnar og Leila på toppen av Kolleren

Åssjøen befinner seg på 557 m.o.h og vi skal opp på Kolleren (688 m.o.h). Det innebærer at vi skal legge bak oss flere høydemetre før vi står på toppen. Det er et fint, men krevende terreng. Det er viktig å følge med på kartet hele veien og sjekke merkingen. Når vi var her i oktober klarte vi å velge feil i et stidele og kom opp på østsiden av Kollerputtene. Denne gangen begår vi feilen akkurat på samme stedet, men er oppmerksomme, søker tilbake og kommer tilbake på merket sti igjen. Terrenget er fantastisk og det er det åpenbart flere som synes-det er omfattende spor av elg hele veien opp til toppen. Kollerputtene er nydelig beliggende på en flate rett før toppen. Det er godt å ankomme toppen. I oktober var utsikten fullstendig hemmet av skodde. Nå ligger hele Nordmarka foran oss og for den som er kjent er det let å plukke ut steder med gode minne knyttet til seg.

Utsyn mot sørøst fra Pershusfjellet

På Kolleren vil det være stemplingspost. Fra Bislingflaka er det ca 5,5 km og 136 høydemetre. Terrenget er krevende. Vi tar oss til til en kort rast igjen før det bærer bratt nedover til Kalvedalen. Her følger vi veien vestover til neste stemplingspost og stedet for mellomtid, Tverrsjøstallen. Her vil det også være satt en makstid for løperne. Dersom man ankommer etter makstid vil deltakeren ikke få godkjent senere mellomtider og sluttid. Tverrsjøstallen er tilgjengelig med bil og det er også servering her vinterstid. I dag er det imidlertid stengt og vi spiser raskt litt mat idet været er i ferd med å bli betydelig verre. På Tverrsjøen vil det være offisiell mellomtid. Fra Kolleren-siste stemplingspost-er det ca 4,5 km og 31 høydemetre. Terrenget er enkelt-det er -186 høydemeter på grei sti ned til Kalvedalen og fra denne til Tverrsjøen er det grusveg. Totalt fra starten på Grua og frem til Tverrsjøstallen er det ca 18 km og 588 høydemetre. Terrenget er krevende fra Mylla dam til Kolleren.

Spålen

På fin sti mot Katnosa

Etter rasten bærer det ut i ukjent terreng igjen. Jeg er svært spent på partiet over Pershusfjellet. Mange ganger i vinter har jeg gått på ski nede på vannene øst for Pershusfjellet og tittet lengselsfullt opp på den vakre fjellryggen som strekker seg fra Tverrsjøen til Finnstad. Stien tar av fra grusveien og det bærer bratt oppover. Etter en stund flater det litt ut. Heldigvis er stien godt merket for her er det svært krevende å ta seg fram. Vi beveger oss fremover i det som må karakteriseres som urskog. Det er en fantastisk naturopplevelse. Det å være vitne til de ulike fasene som skogen befinner seg i levetiden er utrolig morsomt. Stien er svært konglete og underlaget har en beskaffenhet som gjør at tempoet må reduseres. Det er svært mye elg her og det skjønner jeg godt. Fjellryggen skal også forhåpentligvis by på flott utsikt øst og sørøstover og vi blir ikke skuffet. Etter noen km åpner vegetasjonen seg litt et kort øyeblikk og utsikten mot Aklangen og Katnosa er flott. Litt senere er vi fremme ved neste stemlingspost-Pershusfjellet. Den er på et trigonometrisk høydepunkt beliggende ca 22,5 km etter start med en høyde 650 m.o.h. Fra Tverrsjøstallen er det ca 4,5 km og 136 høydemetre. Stien gjør noen overraskende vendinger, men vi er snart på vei nedover til veien mot Finstad. Det går markert bratt nedover og stien er for en gangs skyld løpbar. Her er det stidele igjen, men vår løype fortsetter mot Spålen. Her har jeg vært på vinterstid og skiløypa var faktisk mer krevende enn sommerløypa. Etter en kort stigning flater det ut og vi løper gjennom et greit skogsterreng helt til Spålen åpenbarer seg i all sin prakt. Dette skal være det Nordmarkas indrefilet og lite besøkt av mennesker, men det er faktisk en hel samling av dem ved vannkanten. De titter forundret på oss mens vi beveger oss videre fremover langs østbredden på Spålen.

Kryssing over Spålselva

Jeg er opptatt av å finne et greit sted for stemplingsposten og det finner jeg ved bredden noen km senere.
Det er beliggende ca 3 km etter stemplingsposten på Pershusfjellet og 19 høydemetre senere.
Vi forlater snart vannbredden og tar oss frem i krevende terreng igjen frem til Finnerudsætra. Det er et flott sted og det er åpenbart bebodd. Her blir stien god å ferdes på noen km frem til broen over Spålselva.
Vel fremme der stien krysser Spålselva i sørvestenden av Katnosa er det anbragt en bro som muliggjør en enkel kryssing. Etter dette blir stien krevende igjen. Vi beveger oss likevel greit fremover og er snart fremme ved Fagerlisætra. Her forlater vi løypa til Nordmarka Ultra Challenge og tar oss frem til veien mot Auretjernet. Stemplingsposten vil være på Katnosa og den er beliggende ca 5,6 km etter stemplingen ved Spålen og ca 139 høydemetre. Totalt fra starten på Grua er det ca 32 km og ca 900 høydemetre.

Leila og Gunnar ved Songsnvann

Det har medgått mer tid enn jeg antok fra starten. Det krevende terrenget forklarer en del av det lave tempoet. Ved ankomst Krokløken er det medgått 6,5t siden starten på Grua og behovet for mer tid medfører at det er behov for å supplere matforsyningene. Sandungen rekker vi ikke og vi rekker heller ikke Kikutstua før stengetid kl 17. Vårt håp er derfor selvbetjeningsavdelingen på Kikutstua. På veien mot Sandungen treffer vi på flere som foretrekker å ta seg frem over vannet med kano. Fordelene er mange, men en ulempe er at kanoen må trilles mellom vannene. Mellom Vesle og Store Sandungen er en stor samling kanoentusiaster i ferd med slå leir. De titter også forundret på oss idet vi er i ferd med å bevege oss oppover mot Sandungskollen. Her følger vi faktisk løypa til Nordmarka Ultra Challenge fra Sandungen til stidelet rett før Skillebekkputen. Her går NUC rett sør mot Kikuttoppen mens vi beveger oss litt mer mot sørøst. Snart er vi fremme ved veien til Kroktjernet og har en fin vei å løpe på ned til Kikutstua. Det er godt å ankomme Kikutstua. Heldigvis er det mulig å kjøpe litt mat og drikke i selvbetjeningsavdelingen.
Til tross for at jeg har tatt inn næring jevnt hele veien har det åpenbart vært i underkant ift behovet. Det er godt å supplere. Det er blitt lørdagskveld og vi får selskap av noen som er i ferd med å tilbringe helgen med å ta seg frem på kano i Nordmarka. De bruker 3 dager på noen vi gjør på en lang dag, men alle har sin innfallsvinkel. Det må være fint å oppleve naturen fra vannspeilet. Det må gjøres minst en gang. Etter et solid påfyll av mat-det ble kanskje litt i overkant-er vi på vei videre. Det går "straka vegen" over Bonnamyra, opp Smalstrømsbakken(Gunnar løper opp igjen, mens Leila og jeg går til fots) frem til Bjørnholt og deretter Skjærsjødammen. Etter dette følger vi Gamle Ankerveg frem til Sognsvann. Det er godt å ankomme Sognsvann etter 11,5t i skogen og 58,3 km.
Kroppen har det relativt greit, men jeg merker en irritasjon nederst i venstre skinnlegg. Med noen dagers løpefri burde den være hensyntatt. Det er mye lærdom å hente fra en slik tur. Det var spesielt gledelig å oppleve at det er mulig å gjennomføre en slik langøkt i et krevende terreng. Mange, flotte, naturopplevelser ga gode minner. Partiet over Pershusfjellet er spesielt verd å trekke frem. Nå er 46 km av Nordmarka Ultra Challenge logget. Her inngår 1.300 høydemetre. Slik det ser ut nå vil løpet bli minst på 70 km og 2.000 høydemetre. Det blir et svært krevende løp og denne løpsturen ga mange, gode og nyttige innspill til en forhåpentligvis vellykket gjennomføring. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette vil bli et løp med fantastiske naturopplevelser som vil store krav til deltakerne.

Kikuttoppen og en første smak av Nordmarka Ultra Challenge

2011-05-21T21:16:00.001+02:00

Glimt av Kikuttoppen

Dagens løpetur skulle bli lang i tid og km og den skulle gå i terrenget i store deler. Meningen var å dra til Grua og starte der, men NSB hadde tatt helgefri. Det var satt opp buss for tog, men jeg så ingen buss. En slik situasjon gir muligheter. Mitt alternativ ble like godt og kanskje enda bedre. Bussen bragte meg inn til Hammeren og deretter to jeg meg frem til Kikut langs Nordmarksveien og deretter til Kikuttoppen. Returen gikk i løypa til Nordmarka Ultra Challenge fra Kikiuttoppen til Skjærsjødammen.
Det ble en kjempefin løpetur med mektige naturopplevelser og noen store overraskelser i positiv forstand.
Jeg sjekker alltid tavla på Grefsen stasjon for å se om toget er i rute. Denne gangen stemte ingen ting. Gjøvikbanen var stengt i helgen og transporten ville skje med buss. Vel, jeg var fortsatt innstilt på å dra til Grua og stilte meg tålmodig opp ved holdeplassen som anvist. Etter 15 minutter over rutetid var min tålmodighet oppbrukt og jeg hadde i løpet av ventetiden etablert et annet alternativ. Buss fra Nydalen og inn til Hammeren. Denne bussen var i ruten og brakte meg i løpet av knappe kvarteret inn til Hammeren.

Utsikt fra Kikuttoppen mot Bjørnsjøen

Kikuttoppen

Min eneste bekymring ift en ellers flott dag, var en slapphetsfølelse i kroppen-sannsynligvis som følge av en lett infeksjon. Rett etter starten merker jeg at kroppen mangler fullstendig overskudd og at dette åpenbart blir en dag hvor min evne til å mobilisere viljestyrke blir avgjørende. Det er en av mine sterke sider og jeg trøkker på gjennom en relativt tung opplevelse fysisk sett. Godt er det da å oppleve så mye fin natur gjennom hele dagen. Bakkene opp til Skjærsjødammen går relativt greit. Jeg bestemmer meg for å legge opp en ultraløpsstrategi for dagen som innebærer å løpe 25 minutter og gå 5 minutter. Det viser seg å fungere bra. Etter en grei transportetappe langs Nordmarksveien er jeg snart fremme ved Bjørnholt. Trafikken på veien er betydelig. Det er nærmest som å være i sentrum. Trafikken består av sykler som i varierende grad evner å ta hensyn til en enslig løper. Etter Bjørnholt sprekker vegetasjonen litt opp langs veien og jeg får et første glim av målet for første etappe-Kikuttoppen. Jeg har vært der før, men da kom vi fra nordsiden. Denne gangen ville jeg ta meg dit opp fra stien rett ved Kikuthytta. Der går det mer eller mindre rett opp 250 høydemeter på drøyt 1,2 km. Etter 1,5 t er jeg ved foten av Kikuttoppen. Etter litt innledende løping bærer det mer og mer bratt oppover og jeg beveger meg framover ved å gå. En stund senere ma jeg ta i bruk mine sparsomme klatreferdigheter-det går mer eller mindre rett opp. Det er fordeler med dette. Man vinner høydemetre relativt raskt. Etter en stund åpner skogen seg litt og jeg kan nyte et første utsyn sørover. Utsikten mot Bjørnsjøen er magisk. Det er verdt alle svettedråpene og vel så det :-). Kort tid etter er jeg på selve toppen og kan ta meg en velfortjent pause før neste etappe starter.

Damtangen

Appelsinhaugen

Vinden tar godt og jeg er nødt å kle på meg litt for å etablere et minimum av velvære. Det er godt å sitte rolig en liten stund, nyte litt medbragt mat og en flott utsikt. Jeg gleder meg til å teste ut løypa til Nordmarka Ultra Challenge sør for Kikuttoppen. Noen av partiene her er helt nye for meg. Etter at pausen er ugjenkallelig over bærer det nedover igjen mot Fyllingen. Terrenget er bratt, men ikke så ekstremt som oppturen. Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i et krevende terreng. Høydeprofilen angir Kikuttoppen som en påle og slik føltes det også-en god følelse. Jeg treffer ingen mennesker hverken på opp- eller nedtur. Etter en stund på stien bærer det ut på en kjerrevei som tar meg det siste stykket ned til Fyllingen og grusvegen. Her skal jeg krysse over og følge stien mot Kikuthytta et lite stykke og deretter dreie sørover mellom Østre Fyllingen og Bjørnsjøen. Målet for denne etappen er Kobberhaugene. Jeg har ingen spesielle forventninger til denne delen av løypa, men jeg blir svært positivt overrasket. Stien langs Østre Fyllingen er flott og byr på flott ustyn mot vannet. Kort tid etter er jeg fremme ved Damtangen. Damkonstruksjonen som muliggjør høydeforskjellen mellom Østre Fyllingen og Bjørnsjøen. Bygget for ove 130 år siden ligger den mektig og flott og minner om solig håndverk. Damkronen er bred. Baronen skulle ha mulighet til å ferdes med hest over. Osmarka ser kjedelig ut på kartet, men jeg blir igjen glad over å oppleve flotte brytninger i naturen. Like etter begynner den første stigningen mot Appelsinhaugene. Hvorfor heter det Appelsinhaugene. Vel noen påstår at det er fordi det var et velgnet sted for å ta en pause under skituren i tidligere tider. Appelsin var, og er, et greit næringsmiddel. Dvs innmaten, skrellet ble liggende igjen. Personlig kan jeg ikke fri meg for å fremsette en alternativ teori. Fjellpartiet ser faktisk ut i profil som en appelsin hvis man studerer det litt nøyere fra rette synsvinkel. Iallefall, det er godt å ankomme og registre at jeg har vunnet tilbake noen av høydemetrene jeg tapte ved nedstigningen fra Kikuttoppen.

Kobberhaugene

Bjørnsjøhelvete

Hengebrua over Bjørnsjøhelvete

Magiske Skjærsjøen

Vel, jeg har fortsatt noen høydemetre, og lengdemetre, igjen før målet for denne etappen er nådd. Det er derfor kjedelig at stien tar meg nedover når jeg så gjerne ville opp. Er jeg på rett kurs. En dobbeltsjekk av kart og terreng overbeviser meg om det. Like etter er jeg ved nordenden av Kobberghaugtjernet og kan starte oppstigningen til Kobberhaugene. En flott oppstigning er det. Jeg fryktet at fjellet ville være innpakket av trær og vegetasjon, men det åpner seg flott opp et stykke opp. Utsikten fra toppen er fantastisk. Jeg tar meg tid til å nyte den fra den første av Kobberhaugene-det er faktisk to av dem. Etter å passert den siste bærer det nedover i full fart. Bjørnholt ligger betydelig lavere enn Kobberhaugene og høydeforskjellen må utlignes. Det er en flott nedstigning også her-nydelig natur. Jeg treffer på andre som er på vei i motsatt retning og som kan glede seg til fine inntrykk når de ankommer Kobberhaugene- et flott sted. Snart er damkronen ved Bjørnholt der og jeg tar meg opp og forbi bebyggelsen. Kort tid etter bærer det sydover igjen-denne gang på Gamle Nordmarksvei. Her ser jeg frem til en ny og spennende opplevelse. Nedstigningen til og hengebrua over Bjørnsjøhelvete. Dette blir en stemplingspost for Nordmarka Ultra Challenge. Hengebrua befinner seg 15 meter over en frådende elv og er ca 15 m bred. Det er en spektakulær opplevelse. Stemplingen skjer på motsatt side av hengebrua så deltakerne må ta seg ned langs en umerket og uveisom sti, krysse hengebrua og returnere tilbake igjen til den blåmerkede stien igjen. Høydeforskjellen mellom blåmerket sti og hengebru er ca 40 meter. Jeg har ikke vært der tidligere, men har en klar mistanke om hvor nedstigningen er. Rett etter å ha passert Storhaugen er det en lite brukt sti som forsvinner nedover i gjelet. Jeg fortsetter likevel et stykke til for å sjekke om det er andre alternativer jeg har oversett, men det er det ikke. Like etter er jeg tilbake igjen og begynner nedstigningen. Stien er lite brukt for å si det mildt. Flere ganger lurer jeg på om dette er bomtur, men etter en stund dreier stien sør igjen og beveger seg langs Bjørnsjøhelvete. Ikke lenge etter er jeg der. Det er et spektakulært sted. Det som gjør det enda mer spennende er den lave høyden på side rekkverket. Utsikten nedover og oppover er magisk. Det er vilt og forrevent landskap. Det er ufattelig å tenke på at her drev man med tømmerfløting i tidligere tider. Stedet har virkelig gjort seg fortjent til navnet sitt. Oppstigningen er minst like krevende. Flere ganger lurer jeg på om det var her jeg kom ned. Under slike omstendigheter er det nyttig å bite seg merke i spesielle steder på nedturer. Det viser seg å hjelpe også her. En siste, bratt bakke og jeg er tilbake igjen på Gamle Nordmarks vei og blåmerket sti. Partiet ned til hengebrua vil ikke bli merket i den hensikt å gjøre det mer krevende for deltakerne. Løypebeskrivelsen vil imidlertid angi nøye hvor man skal ta av fra blåmerket sti. En stund etter passer jeg Nordmarksveien og fortsetter mot neste etappemål-Kamphaug. Stien stiger litt på og jeg tar en velfortjent pause, litt mat og en god kopp kaffe. Stien ved foten av Kamphaugåsen frem til Kamphaug er flott og jeg er snart ved målet-Kamphaug. Her sees fortsatt de gamle hustuftene som utgjør restene etter at gården brant ned for ca 80 år siden. Det må ha vært et fint sted. Jeg blir ikke lenge og tar meg raskt nedover til Skjærsjødammen. Her nytes en siste, fin utsikt før jeg må trøkke på litt ned veien til Hammeren for å rekke bussen hjem.
Av en eller annen grunn har jeg fortsatt krefter igjen etter en lang dag i terrenget og har sub 5 tempo ned til Hammeren. Dette var min lengste tur så langt dette året. 32 km, nesten 1.000 høydemetre og halvparten i krevende terreng. Jeg gleder meg til å trøkke på når overskuddet er der.

Kveldstur i skogen

2011-05-19T21:58:00.000+02:00

Svartkulp

Det rette måten å forholde seg til fristelser på er å gi etter for dem. I kveld var det enkelt. Etter en lang dag bak skrivebordet og utpreget mental aktivitet var det bare å komme seg ut i en fortsatt varm sommerkveld. Utgangspunktet mitt var Songsvann og derfra ut i skogen mot Ullevålsæter, Hammeren, Låkeberget, Brekke, Kjelsås, Sinsen og hjem.

Utsikt mot Lillomarka fra Hammeren

Det ble en fin tur, men starten ble dessverre kraftig skjemmet av særdeles uvettig sykkelkjøring. I terrenget rundt Sognsvannet er det åpenbart fritt frem for fullstendig hensynløs kjøring. Jeg holdt på å bli kjørt ned ved 2 anledninger. I tillegg er terrenget kraftig preget av slitasje etter utstrakt sykling. Det er mange tanker som melder seg etter slike opplevelser. Det burde være plass til alle i marka, men det virker som om noen oppfatter at de har større rett enn andre. Marka er heldigvis stor og det finnes partier hvor det er langt mellom hver syklist. Nok om det. Svartkulp er en perle beliggende like i nærheten av Sognsvann og så også i kveld. Rett etterpå bar det ut i terrenget med retning mot Ullevålsæter. I fjor var dette en fin løype med idyllisk terreng. I år har hogstmaskinene fullstendig pulverisert naturen og det som gjenstår sær ut som en slagmark. Det fremstår som helt meningsløst. Heldigvis er det ikke slik alle steder og etter stidele mot Hammeren lenger oppe bærer det nedover i mer jomfuelig natur. Etter noen flotte partier er jeg nede ovenfor Hammeren og tar fatt på grusveien mot Låkeberget. Her møter jeg igjen syklister som nærmest meier meg ned og det er bare ved å kaste seg ut i veikanten at jeg unngår å bli nedkjørt. Hva i all verden er det som går av folk? Er de blitt fullstendig gale??
Låkeberget passeres og jeg fortsetter videre mot Brekke. Rett etter går det en sti gjennom et skogparti. Her har en eller annen foretaksom person gjort store anstrengelser for å ødelegge stien ved å foreta en utstrakt felling av trær over stien. Det er likvel mulig å ta seg frem all den tid jeg er godt kjent her.
Etter Brekke bærer det forbi Engebråten skole og ned til Sinsen. Rett etterpå er jeg vel hjemme igjen.

Fra Movatn og hjem på stille skogsveger

2011-05-17T18:28:00.000+02:00

Stidele ved Greveveien

En av mine favoritturer er løpeturen fra Movatn togstasjon og hjem igjen gjennom skogen.Området er fredfult og det er flott å løpe gjennom en endeløs skog. Løypevalgene er mange. En mulighet er gjennom skogen via Sinober og videre i terrenget på skogsstier. Den løp jeg sist helg. En annen mulighet er å følge skogsbilvegene. Hver løype er like flott og passer til ulike sinnsstemninger.
En kort togtur fra Grefsen bringer meg til Movatn. Kontrasten fra vinteren er slående. Fra omgivelser helt dekket i hvitt, mørkere og kaldere er landskapet grønt og betydelig varmere. En t-skjorte og korte løpetights gjør nytten i dag og likevel kjenner jeg svetten melde seg fra tid til annen. Det er godt.
Idag er det nok strøm på GPS-klokka mi og etter å ha posisjonert seg bærer det nedover igjen-denne gangen til fots. Kort tid etter er jeg på Greveveien. Skiltstolpen bærer bud om mange turmuligheter til alle årstider.
Kroppen er fortsatt litt rusten. Jeg tenker at det er rester av infeksjonen som sitter litt i ennå. Det får være-en eller annen gang er den ute av kroppen.

Greveveien-avstandsmerke: 1 mil igjen til Verket!

På stille skogsveger

Greveveien har vært benyttet til malmtransport i gamle dager og det er satt opp avstandsmerker som gir slitne arbeidsfolk klar beskjed om hvor langt det var igjen til Hakadal verk. Kanskje var også avstandsmerket en god anledning til å ta en pust i bakken? Min stopp blir imidlertid kort ved avstandsmerket og jeg er straks etter ved stidelet til Sinober rett før Snippen. Her passerer Greveveien også gjennom en fjelltunnel straks før Snippen. Jeg skal imidlertid ta den øvre ruten til Kjelsås og tar av mot Sinober. Her begynner jeg kort tid etter klatringen opp en lang bakke. Jeg husker godt denne fra en av vinterens skiturer. Faktisk var dette min første skitur den vinteren og den første siden 1994. Jeg kom meg greit opp da og så også nå. All skiløpingen i vinter har gitt meg mye styrke som er godt å ha i motbakkene. Ved neste stidele forsvinner veien rett frem til Sinober, mens jeg utnytter vunnede høydemetre og starter løpingen nedover igjen. Det er stille, solfylt og godt å være til i skogen i dag. Kilometetrene blir bare borte nesten uten at jeg legger merke til det. En titt på klokka nå og da forteller meg at tempoet er greit-ca 5,5 i snitt. Jeg er fornøyd med det med den trøblete starten jeg har hatt på dette året. Det jeg har behov for nå er mengdetrening. En formtopp kan jeg ikke gjøre håp om å nå før i slutten av september. Hvilket løp jeg evt skal delta i da vet jeg ikke pr nå. Jeg skal imidlertid arrangere ett-Nordmarka Ultra Challenge, men der skal jeg ikke delta. Imidlertid skal jeg løpe gjennom løypa flere ganger før løpet. Det er krevende nok bare det.

Utsikt mot Sander Gård og Tømte

Jeg kommer ut av skogen etter en stund og ser snart den blå overflaten av Maridalsvannet. Sist gang jeg var her var det fortsatt is på vannet, men nå har det vært isfritt en god stund. Det er flere utsiktspunkter langs stien mot vannet og jeg nyter et flott skue mot kollene ved Tømte fra ett av dem.
Jeg er snart fremme ved Kjelsås og starter på de siste 5 km-nå på asfalt. Det interessante er at jeg ikke evner å holde like høyt tempo på asfalt som på grusvegen. Det beror på at jeg har vektlagt grus og terreng som mitt foretrukne underlag. Jeg kjenner at asfalten er hard, gir lite respons og er lite givende å løpe på. Heldigvis er det en kort strekning og jeg er snart vel hjemme etter en fin løpetur totalt sett. 15,6 km og 123 høydemeter.

Ulvånuten og en forsmak av Dalsnuten

2011-05-15T11:03:00.000+02:00

Dalsnuten, 323 m.o.h

Regntunge dager er også egnet til å løpe i, men det er ikke like fristende-iallefall ikke før jeg løper. Etter å ha ventet store deler av lørdgen på at regnet skulle gi seg ga jeg meg i veg tidlig kveld. Infeksjonen er på vei ut av kroppen og føttene er samarbeidsvillige igjen. Da er det på tide å snøre på seg løpeskoene og begi seg ut. Den siste måneden har vært tragik hva angår treningsomfang. En infeksjon har gitt meg intet annet valg en å innstille treningen. Det er tydelig at løpeformen har blitt svekket som følge av dette, men jeg har åpenbart fortsatt en god grunnform inne.
Første del er relativt flatt inntil stigningen begynner ved foten av trappene opp til Hanafjedlet. Her går det mer eller mindre rett opp. Min teknikk er å øke stegfrekvensen, korte inn steglengden og bevare pusten mens jeg tålmodig legger høydemetre bak meg. Etter en kort stund er jeg opp og kan trekke pusten et kort øyeblikk før ferden går videre oppover. Idet den lengste stigningen er i ferd med å ta slutt møter jeg igjen utsikten fra toppen av Frøyerveien over Vatne og mot sør. Bare en kort, men svært bratt bakke gjenstår før jeg er oppe på Ulvanuten. Når jeg klokker meg inn er jeg faktisk opp på bestetid uten at jeg har lagt opp til det. Fra Ulvanuten er det flott utsikt over Sandnes og mot Stavanger. Jeg tar meg tid til å nyte den et kort øyeblikk før turen går ut i terrenget. Planen var en lengre tur ut til Dalsnuten, men skydekket er svært lavt og kombinasjonen med regn gjør at jeg velger å korte ned og tar meg ned til Sandvika før jeg begir meg inn til Sandnes sentrum igjen. Stien utover mot Sandvika er langt mer kupert enn jeg husker den og i dag svært glatt. Jeg har ikke terrengsko på meg og avpasser farten etter det. Likevel er det godt å være ute i skogen igjen. Jeg nyter hvert øyeblikk av det før jeg forlater stien og tar meg ned til Sandvika. På vei inntil sentrum igjen går turen om Gamle Roviksvei. Et nydelig stykke vei som ligger litt oppe i terrenget og gir fin utsikt over indre by. Etter en stund er jeg nede ved sjøkanten og legger bak meg den siste biten før jeg er tilbake ved utgangspunktet. Beina fungerte greit, men jeg er litt rusten formmessig og har mye mengdetrening foran meg før jeg kan konkurrere.

Endelig tilbake igjen i Lillomarka

2011-05-08T20:31:00.000+02:00

Lillomarka opplever jeg som litt annerledes enn Nordmarka. Her er det mulig å løpe relativt uforstyrret i flott skogsterreng. Solen makter kun å trenge delvis gjennom den tette skogen og på de få stedene hvor terrenget bryter litt opp og det er mulighet for utsyn er den desto mer velkommen.

Ormetjern

Løpeturen i dag gikk fra Movatn gjennom Lillomarka og frem til Kjelsås. En fin tur på ca 14 km.
Rammen om dagens løpetur kunne ikke vært bedre. Sol fra nærmest skyfri himmel og behagelig sommertemperatur. Etter endt togtur rakk jeg akkurat å posisjonere GPS-klokka og løpe en drøy km før den fortalte meg at den ikke hadde mer batterikapasitet. Kanskje det var like greit-en løpetur som ikke er logget for en gangs skyld. Det er ikke mange mennesker å treffe i Lillomarka og så heller ikke i dag. Etter en kort løpetur på Greveveien bar det bratt opp mot hytta Sinober som var første sjekkpunkt. Terrenget var i ferd med å tørke opp og det var en fryd å gjennomføre en tålmodig klatring oppover mot Burås. Stien flatet ut, Burås passeres og jeg går løs på den siste større stigningen mot Sinober. Jeg kjenner at det er en stund siden jeg har løpt og ennå litt lenger siden den siste turen i terrenget. En infeksjon har holdt meg i ro de siste to ukene og det har påvirket min generelle form og ikke minst løpeformen. Likevel, jeg evner å ta meg frem greit og nyter snart synet ved bredden av flotte Ormetjern-en perle. Det er fristende å stupe ut i vannet, men det er sannsynligvis i overkant kjølig ennå. Senere må det prøves ut.
Sinober er like etter og jeg tar en kort rast før turen går videre gjennom skogen.

Praktfullt skogsterreng å løpe i

Turens eneste gjenstridge snøklatt finner jeg i nordsiden på vei opp mot Sinober. Den må nok også gi tapt snart. Forøvrig er skogbunnen kjempefin å løpe på. Fortsatt litt fuktig, men i ferd med å tørke opp. Jeg har ikke sett den så tørr tidligere. Forhåpentligvis blir det litt regn snart.

Utsyn mot Oslo fra Granberget

Av en eller anne grunn er det faktisk en del hytter noen steder langs stien, men de blir snart borte bak meg i skogen. Noen partier av løypa er neste magiske-litt høy skog, myk skogbunn, lite undervegetasjon, fin sti og en blanding av sol og litt avkjølende luft. Det er perfekt å løpe under slike forhold. Litt etter stiger terrenget på skate men sikkert og jeg mer en aner at jeg nærmer et av løpeturens høydepunkter. Langs denne stien åpner skogen seg opp litt på et bestemt punkt og det er flott ustyn mot Nordmarka og Oslo. Det forekommer meg at det er i området rundt Granberget. Terrenget er litt ubestemmelig og jeg må løpe litt mer for å bli enda bedre kjent. Like etter er jeg der og kan nyte utsikten mot Nordmarka og Oslo.

Rast ved Granberget

Det er godt å sitte stille en stund og oppleve at naturen rundt kryper litt innpå. Underveis er konsentrasjonen rettet mye mot stien og løpingen, men nå legger jeg merke til alt som er av liv rundt meg. Et stykke unna er en hakkespett i ferd med å gå løs på en trestamme. En kjøttmeis stemmer i og jamen hører jeg ikke lyder av ravn også. Det eneste jeg savner litt, men egentlig ikke, er hoggormen. I slikt terreng og i dette, varme været trives hoggormen godt. Når jeg løper har jeg øynene godt festet på bakken og gjerne litt fremover. Det har reddet meg ut av noe som kunne utvikle seg til et ublidt møte mellom en løper og en hoggorm nedsløvet av varme. Høydegradienten er for nedadgående og jeg tar meg fremover mot neste sjekkpunkt som er parkeringsplassen på Solemskogen. Her skal jeg kort innom før ferden går videre mot Kjelsås. Jeg løper nedover langs Grytbekken og tar skiløypa videre mot Kjelsås. Etter en stund er jeg ute på grusveien som går til Sander gård og har bare en kort strekning før Kjelsås er der. Maridalsvannet er ikke lenger dekket av is. Det er åpenbart definitivt slutt på vinteren. Det rare er at det nesten ikke har vært vår. Nå er det sommer og jeg ankommer Kjelsås 2t etter starten på Movatn og har tilbakelagt 14 km i flott skogsterreng.

Rundtur i Nordmarka Syd

2011-04-24T18:51:00.000+02:00

Av en eller annen grunn har jeg aldri ankommet Nordmarka fra Sørkedalen noen gang. I dag var det på tide å gjøre noe med det. Været viste seg fra sin beste side og alt lå til rette for en fin dag. Siste fysiske aktivitet inneværende uke var med løpesko på beina så denne gangen gikk rundturen på sykkel. Inn Zinoberveien, nordover fra Grøttumsbråten, forbi Sakariastjernet og frem til Kikuthytta. Hjemturen gikk via Bjørnholt, Skjærsjøen og Maridalen.

Utsyn mot Middagskollen og Barlindhøgda

Min eneste betenkelighet ifm vurderingen av dagens løypevalg var den relativt, lange distansen før jeg var ute i skogen-rett i underkant av 2 mil. Jeg bestemte meg derfor å benytte en annen vei enn hovedveien inn Sørkedalen, beliggende på østsiden av Sørkedalselva-Zinoberveien. Det viste seg å være et klokt valg. Trafikken var fraværende og det ene idylliske stedet etter det andre åpenbarte seg på turen innover. Åpenbart er hest en viktig næring her inne. Jeg rakk knapt å komme forbi en stall før neste meldte seg. Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å benytte en liten stikkvei op til Grøttumsbråten som på kartet så ut til å være en smart løsning, men valgte å benytte Zinoberveien helt frem til Sørkedalen landhandel. Stikkveien ble åpenbart benyttet til intensiv trening av hester og jeg hadde svært lite lyst å stifte nærmere bekjentskap med en skapning på 4 ben på flere hundre kilo i full galopp på en smal skogsvei som endatil var i svært dårlig forfatning og hadde en tykk overflate av hestemøkk.
Vipa var i aktivitet på et jorde jeg passerte på veien innover. Det er et sikkert vårtegn og den har nok vært her en god stund allerede. Det er lenge siden jeg har hørt det karakteristiske tonefallet og det er like godt hver gang jeg hører det.
Sørkedalen landhandel åpenbarte seg og det var slutt på å bevege seg fremover i noenlunde flatt terreng. Høydeforskjellen til Sakariastjernet skulle overvinnes og det innebar ca 280 høydemeter fordelt over 5 km. Ingen voldsom stigning, men krevende nok til tider. Av og til føltes det som om bakken aldri tok slutt, men det gjorde den :-) Det var godt og varmt i været og snart la jeg bak meg avkjøringen til Studenterhytta og Kobberhaughytta. En kort stund etter var jeg på toppen og passerte Sakariastjernet. Hytta som ligger like ved veien er et idyllisk lite sted. Veien brekker over og den lange utforkjøringen til nordenden av vestre og østre Fyllingen ligger foran meg. Akkurat her åpner landskapet seg og gir anledning til et rundskue som kan ta pusten fra de fleste. Fra Kikuttoppen rett nord til Kamphaug i vest. Utsikten nytes best fra veikanten med en god kopp kaffe.

Utsyn over Østre Fyllingen mot Kamphaug

Resten av bakken gikk betydelig fortere enn stigningen isted og snart var jeg fremme ved Kikuthytta. Jeg har ikke tenk veldig dypt på årsaken til at jeg velger å stoppe veldig ofte her, men kanskje det skyldes de gode vaflene :-). Iallefall Kikuthytta ligger på et flott sted og det er få ting i livet som er bedre enn å nyte utsikten sørover mot Kobberhaugene, Storøya og Bjørnholt supplert med noe godt å bite i, litt kaffe mens sola varmer. Det som er rart å tenke på er at det kun er 5 uker siden jeg var her på min siste skitur. Da var det fortsatt helt greit skiføre. I dag er det nesten ikke snø igjen og isdekket på Bjørnsjøen er tynt og i ferd med å sprekke opp.
Skituren var forvrig den siste jeg hadde vinteren 2010/2011 og det var en fin tur i godt selskap. Les mer om den her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2011/03/enda-en-fin-skitur-i-hyggelig-selskap.html

Etter en stund var jeg på vei sydover igjen. Sykkel er et fint fremkomstmiddel, men for en som løper mye er det litt uvant-det går forbasket mye fortere enn å løpe. Rokken jeg har mellom beina er også fordømt god å sykle på og det er fristende å trøkke på for å få litt fart. En kort stund etter var jeg ved foten av Smalstrømsbakken og der er det ikke fart, men tålmodighet som teller. Bakken er brutal-iallefall føles det sånn. Nøkternt sett skal jeg opp ca 65 høydemeter over 700 meter vei, men det føles likevel godt å nå toppen. Etter denne kraftanstrengelsen går det hurtig fremover. Bjørnholt passeres og snart er jeg fremme der Gamle Nordmarksvei krysser veien fra Hammeren. Det er tid for nedstigningen til Skjærsjøen. Av en eller annen grunn har jeg fått lyst til å trøkke på litt og velger å gi etter for fristelsen. Det er deilig å kjenne at kropp og sykkel fungerer og etter 1t er jeg fremme på dørstokken hjemme. Sykkelen fungerer svært godt. Til å kjøre på grusveier er den utmerket. Noen terrengsykkel er det ikke så det må jeg anskaffe når det blir aktuelt.

Terrengtur i Nordmarka

2011-04-22T17:35:00.000+02:00

Rast ved Storhaugen-Bjørnsjøhelvete

Et flott vårvær over grensen til sommer, gir en god anledning til å ta naturen i bruk på barmark igjen. Dagens tur ga et fint tverrsnitt av de sydlige delene av Nordmarka. Fra Skar, over Kamphaug til Bjørnholt, gjennom Bjørnsjøhelvete, frem til Aurtjørn, forbu Ullevålseæter og ned til Sognsvann.
Det er fortsatt en del snø igjen i terrenget, men det var også lengre partier som var helt snøfrie. Nord for Fagervann og frem til Kamphaug ligger det fortsatt en del snø og partiet fra Bjørnsjøhelvete og frem til Ullevålsæter var svært fuktig. Kombinasjonen av kald snø og kaldt myrvann var akkurat det akillesene mine hadde behov for. Jeg tok meg frem ved en blanding av lett løping og rask gange. Jeg merket lite til skaden i akillesen og fikk faktisk løpt endel. En fin dag i nydelig natur.

Øyungen

Utsikt fra Kamphaug mot sør

På vei innover i Maridalen var sola nesten fraværende og jeg fryktet en overskyet dag. Bussen var tom utenom meg selv. Vel fremme på Skar gikk ferden raskt innover mot Øyungen langs grusvegen. Stigningen oppover er relativt brutal tidvis, men det gikk godt. Underlaget var svært fuktig og hadde lengre partier med snø. Etter drøye 2,5 km var jeg fremme ved Øyungen . Det er en idyllisk plass og jeg delte den kun med noen vadefugler og noen frosker som kravlet seg utover isen. Hvorfor i all verden gjorde de det? Kan frosker svømme? Jeg håper det. Øyungen er regulert og steindammen som utgjør holder vannet tilbake er et mektig syn. Langs østsiden av vannet er det flott terreng og turen frem til Liggeren er en av mine favoritter. I dag hadde jeg imidlertid andre planer og ferden gikk videre oppover mot Fagervann. Skogen omslutter meg etter hvert som høydemetrene overvinnes en etter en. Fra stidele til Skar går det bratt ooppover og her har sola ikke fått leke seg særlig mye. Snøen ligger halvmeter tykk over stien og jeg tar meg frem med lempe. Etter en stund aner jeg et høydebrekk og kort etter ligger Fagervann der. Det er lett å skjønne hvorfor vannet bærer et slikt navn. Det er et idyllisk lite sted midt inne i skogen. Her er det noen som har skjønt nettopp dette og åpenbart tilbragt natten under åpen himmel ved vannet. Det må være en fin opplevelse å tilbringe natten ved vannkanten. Det bærer videre inn i mørke skogen inn igjen. Snøen er høyst tilstedeværende, men det er fint å gå. Skydekket begynner å sprekke opp og jeg aner strimer av sol som borer seg vei ned gjennom trekronene-det er godt å være til.

Restene av vinterens skiløype nedover mot Kamphaug

Utsikt mot sør fra Bjørnsjøhelvete

En stund etterpå åpner landskapet seg og jeg er fremme ved nedstigningen til Kamphaug. Utsikten sørover er praktfull. Like praktfullt er det ikke på den gamle boplassen Kamphaug. Her har det vært bosetning i hundervis av år helt frem til 1967. I 1989 brant imidlertid hovedbygningen ned og da benyttet noen foretaksomme mennesker anledningen og rev de øvrige bygningene også. Det må ha vært et fint sted, plassert ved Gamle Nordmarksveg og med nærhet til Skjærsjøen. Desverre ble stedet liggende i en bakevje når den nye veien fra Hammeren ble langt i en annen trase. I dag står kun tuftene igjen og minner om fordums storhet. Stien tar meg nordvestover mot Bjørnholt. Det er et flott terreng. Etter en stund slår stien følge med skiløypa. Jeg husker ennå skituren ned her i vinter. Det var en flott nedfart etter litt krevende terreng i forkant. Nå er det lite som minner om skiløype. Solen har virkelig tatt tak og det er faktisk godt og varmt. Overtrekksjakken finner plassen sin i sekken. Fremover mot Bjørnholt er det tydelig at også andre setter pris på området. Elgen liker seg tydeligvis godt her. Det er rester av avføring en rekke steder fremover mot Bjørholt. Avføringen er ganske karakteristisk-nærmest ferdig pelletert. Det er godt å se at naturen er full av liv. Snart krysser jeg veien fra Hammeren og begynner på partiet langs østsiden av Bjørnsjøhelvete mot Bjørnholt. Etter en kort stund åpner landskapet seg og utsikten nordover og sørover ligger rett foran meg. Det er et flott landskap, men inntrykket ødelegges litt av kraftlinjen som skjærer gjennom landskapet. På de høyeste partiene føles det nesten som om jeg stanger hodet i kraftledningene. Det kan ikke være sunt å tilbringe mye tid i nærheten av slike installasjoner som generer såvidt mye elektromagnetisk stråling. Duren er tydelig tisltedeværende og jeg er glad for å legge litt mer avstand til ledningene. Det er tid for en matpause og det finnes ikke noe bedre sted enn dette med utsikt over Bjørnsjøhelvete. Skiløypa fra vinterens turer kan jeg skimte på motsatt side av skaret og den er et sørgelig syn med lange partier uten snø.

Demningen øverst i Bjørnsjøhelvete

Kun merkingen minner om vinterens muligheter

Songsvann

Etter en god rast er det på tide å legge bak seg resten av stien mot Bjørnholt. En kort stund etter er jeg fremme og kan begynne letingen etter nedstigningen til demingen som utgjør reguleringen av Bjørnsjøen. Det er et idyllisk lite sted nede i bunnen av skaret og jeg deler det kun med et par stokkender som skotter litt overrasket på meg idet jeg tar meg frem langs stien mot damkronen. Etter at de har konkludert med at mine hensikter er edle roer de seg og tar seg tilbake til bredden igjen. Demingen er et syn i seg selv. En interessant konstruksjon med et stort innslag av tre. Det må glede enhver damingeniør med nostalgiske anlegg. Veien videre gir meg to alternativer. Jeg kan følge en blåmerket sti som er lagt nord for skiløypa eller jeg kan følge skiløypa. Jeg velger det siste grunnet I en god porsjon nysgjerrighet ift hvordan skiløypa tar seg ut i vårlige omgivelser. Det er ikke et vakkert syn. Det er nærmest en liten vei som baner seg frem i landskapet. Det eneste positive må være at alle som går på ski samles langs en løypa og gir stor grad forutsigbarhet for dyrelivet og redusert belastning på terrenget. Det er nesten ikke snø igjen og traseen er våt. Åpenbart har man lagt løypa over partier som er lite farbare på andre tider enn på vinteren. Det er et stort innslag av myr helt frem til Aurtjørn. Myrvannet er kaldt og avkjøler føttene min godt-det gjør godt for begge akillesene. Samtidig er underlaget mykt og gjør det lett å løpe. Eneste reservasjonen jeg har er løping i motbakke. Det gjør jeg ikke ennå. Turen mot Aurtjørn vekker gode minner fra vinterens skiturer. Det er en flott skiløype, men en krevende løype å ta seg frem til fots i. Rundt Aurtjørn er det i overkant vått og idet jeg aner grusvegen fra Ullevålsæter til Blankvann er jeg rask med å ta i bruk vegen. Etter noen stigninger er jeg fremme ved Ullevålsæter. Det er mange andre som har tatt turen opp hit denne fine fredagen. Tunet foran hytta er fullt i det flotte solskinnet. Min ferd går videre langs 50 km traseen til skiløpet i Holmenkollen. Det bærer bratt opp og frem forbi Lorttjern. Etter det går det stort sett en veid nedover. En løper med forstand på kvalitetstrening kjemper seg tålmodig oppover noen voksne stigninger mens jeg passerer nedover mot Songsvann. Etter noen km er bredden av Songsvann der. Vannet har fortsatt litt is på seg, men det er vakkert rundt vannet. Jeg tar meg tid til å nyte utsikten før det bærer rundt sydenden av vannet og frem til kiosken som utgjør endepunktet for turen.

Vårlig gjensyn med Nordmarka

2011-04-21T16:42:00.001+02:00

Skjærsjøen

Det å ha utfordringer knyttet til skader gir også muligheter. For meg handler det om å være kreativ og bruke energien på andre aktiviteter enn det som etter alt å dømme er årsaken til skaden-løpingen. I bunn og grunn handler det om å være i bevegelse. Mennesket er skapt til å være i bevegelse-det er en dyp trang i oss alle. Når vi får anledning til forflytte oss ved help av egen muskelkraft gir det en indre tilfredstillelse. I tillegg er omgivelsene viktig. Det å være i bevegelse i naturen er for meg det optimale. Sykkelen eller syklene, blir viktige for meg fremover. Akillesen tillater ikke løping på en god stund. Hvor lenge vet jeg ikke. Etterpå blir det en opptreningsperiode før jeg igjen kan begynne ordinær løpetrening. Jeg ser for meg en periode på 4 mnd totalt. Jeg vil ikke være skadefri før i juni/juli og får etter det en opptreningsperiode i juli/august. Da er det bare 1 mnd igjen av sesongen og jeg rekker ikke fullføre første del av basistreningen engang. Det betyr at dette året er ødelagt hva angår satsing på løping. Det er like greit å innse det jo før jo heller.
Det viktigste når man er skadet er å være i bevegelse og ikke kutte ut all aktivitet-så fremt skaden ikke er så alvorlig at det ikke er mulig. Dersom jeg ikke kan løpe kan jeg sykle, svømme, trene litt styrke og gå-bevege meg til fots i terrenget.

Skiløypa over Bonnamyra mot Kikut

Dagens tur var nydelig. Flott vær med sol som tok fullstendig over etter en liten innledning med tåke fra tidlig morgen. Partiet hjemmefra og frem til Hammeren er litt preget av å være transport-etappe, men inntrykkene er fine så snart Brekke passeres. Trafikken i dag både på 2 og 4 hjul var liten. Etter 9 km var jeg fremme på Hammeren og begynte stigningen mot Skjærsjøen. Skjærsjøen er et nydelig vann beliggende ca 3 km etter Hammeren og jeg gledet meg til å se det igjen preget av vår. I løpet av vinteren har jeg passert stedet noen ganger på ski, men det er noe eget med våren. En kort stund etter var jeg fremme ved demningen, tok en kort pause og gledet meg over den flotte utsikten nordover sammen med en del andre som hadde tatt turen opp hit.

Utsikt fra Kikuthytta mot syd.

Like etterpå bar det videre innover mot Bjørnholt i første omgang. Jeg var litt spent ift omfanget av snø langs veien i terrenget. Det var fortsatt noe igjen, men det varme været de siste ukene har tæret hardt på beholdningen. Det er kun flekker igjen. Stigningen mot Kamphaug var snart der, men det gikk fint oppover-det greit med 3-delt krans fremme for å sikre god utveksling. Etter noen flate partier var jeg fremme ved Bjørnholt. Det var fortsatt litt is igjen på Bjørnsjøen, men den kan ikke ha særlig stor tykkelse. Bakkene over Rådalshøgda var like krevende som alltid, men snart bar det nedover til Bjørnsjøen igjen. Sørenden av vannet er nærmest isfritt, men det ligger et lag på mesteparten av sjøen lenger nordover. Noen km senere var jeg fremme ved dagens mål-Kikuthytta. Jeg har vært der flere ganger i løpet av vinteren og det er like morsomt å komme dit hver gang. Det er svært lite snø i terrenget rundt hytta og i løpet av noen uker bør det meste være borte. Det ble en god og lang rast i solveggen med praktfull utsikt sydover over Bjørnsjøen.

Maridalsvannet mot nord.

Rett før Kjelsås

Etterpå bar det tilbake igjen til Hammeren i første omgang. Bakken opp til Rådalshøgda er krevende, men det er bare å gire ned, være tålmodig og sitte og trøkke. Etter en stund var jeg oppe og på vei videre. Nedkjøringen mot Skjærsjøen er praktfull, men kort. Snart var jeg ved Hammeren igjen og satte kursen østover mot Sander gård med hensikt å sykle langs østsiden av Maridalsvannet. Jeg løp rundt Maridalslvannet for 2 uker siden og da var det noen lengre partier med våt snø på stien. I dag var snøen nesten helt fraværende. Vannføringen i elvene var betydelig mindre så det virker som smeltingen har vært betydelig de siste 2 ukene. På et stiens høyeste partier er utsikten praktfull. Temperaturen var også blitt såpass høy at jeg tok av meg de løse ermene-de løse bena ble fjernet på turen ut til Kikut ved Skjærsjøen. Det var godt å sitte litt og nyte utsikten mot Maridalsvannet. Akillesen voldte meg ikke noen problemer, men jeg kjente at den var der i noen av de kraftigste stigningene i løpet av turen. Stien videre frem til Kjelsås er flott der den slynger seg gjennom skogen. Jeg har hatt mange turer her tidligere og dagens blir ikke den siste. Fremme på Kjelsås bar det ned til utløpet av Maridalsvannet og videre langs Akerselva. Partiet fra dette punktet og ned til Ring 3 er flott å sykle, løpe og gå langs. Her var det ikke snø i det hele tatt og elva hadde moderat vannføring ift min første tur tidligere i vår-da var den flomstor. Det var en flott tur og den ble av bra lengde-den tippet over 50 km.

Denne skal gi meg mange fine turer fremover

Akilles-en ny utfordring i rekken

2011-04-18T21:56:00.000+02:00

Verden er rar noen ganger.
"Just as I thought I was out they pulled me back in again"
Jeg trodde jeg var skadefri, men neida. Her dukker det opp en ny utfordring-akillesen min på venstre fot presterte i løpet av to dager å hovne opp og produsere smerter under påkjenning. Jeg aner ikke hvorfor. Totalbelastningen over tid er langt under det jeg har utsatt meg selv for tidligere og jeg har ikke gjort noe jeg ikke har gjort tidligere ift belastningstype. Jeg har kjørt to økter med løping helt siden begynnelsen av mars og har ikke kjent antydning til problemer av noe slag bortsett fra noen ubetydelige vondter. Hva kan så årsaken til problemene med akillesen min være?
Vel i fjor benyttet jeg innleggssåler av type Ultrasole. De har fungert utmerket for meg, men jeg investerte i spesialtilpassede innleggssåler i januar og har benyttet disse både til gange og løping. Da jeg hentet innleggssålene noterte jeg meg at de virket lite solide og tynne. Status etter 3 måneders bruk er smerter under fotbladet på høyre fot og smerter i venstre akilles. Mine umiddelbare tiltak er å ta innleggssålene ut av bruk og ta i bruk Ultrasole igjen-både til gange og løping. I tillegg utfører jeg tøyeøvelser for ankelen for å øve påkjenning på akillesen for å bygge opp muskelfibre igjen. Det virker å gi litt resultater. Det fortærende er at jeg nettopp skulle igang med noen reale løpeturer i marka.
Jeg fortsetter med tøyning 3 ganger pr dag for å påkjenne akillesen. Forøvrig får jeg benytte sykkelen enn så lenge for å komme meg ut i marka.

Enda mer vår..og den første turen på landeveissykkelen

2011-04-16T20:03:00.000+02:00

Maridalen en tidlig vårdag

Tiden går utrolig fort. Treningsloggen min forteller meg at det er ganske nøyaktig 6 mnd siden jeg hadde min siste økt på landeveissykkelen ute. Dengang som nå gikk turen til Skar. Det er en flott tur. Etter å ha passert Brekke blir det bare bedre og bedre. I dag var det også relativt lite av annen trafikk på veien. Jeg hadde en som prøvde å drafte, men han ble jeg fort kvitt. Jeg fordrar ikke folk som drafter.
Kroppen fungerer bra, men jeg merker litt at det er en stund siden jeg syklet ute. Likevel, 2,5 minutter bak bestenotering på denne løypa er mer en godkjent. Sykkelen fungerte utmerket. Den har fått seg en vårsjekk med nye gir- og bremsevirer og bremseklosser.
Jeg konstaterer at jeg må trøkke litt i overkant for å holde et greit tempo. Det er ikke overraskende så tidlig i sesongen. Etterhvert, når jeg akkumulerer mer mengde, vil tempoet øke. Dersom jeg skal ha det til å øke mye må jeg trene tempo. Det er ikke på agendaen dette året. Jeg prioriterer å etablere en utholdenhetsbase
Ellers er det deilig å sitte på sykkelen igjen endelig og kjenne god og varm luft omslutte seg mens jeg beveger meg fremover i stor hastighet.
Tidligere i dag gikk jeg til innkjøp av en hybrid-sykkel. Den skal bli et godt alternativ til landeveissykkelen og gi meg mye utholdenhetsbasis og spesifikk styrke. Hovedbruksområdet blir turer på kryss og tvers i Nordmarka gjennom hele sommeren og høsten. Merket er Hard Rocx, modell er Cross Machine C4SL. En herlig sykkel jeg har hatt en utgave av tidligere, men som ble stjålet av kjeltringpakk for 2 år siden-til alt overmål mens det var låst og innelåst i en innvendig kjellerbod.
Bildet av den finnes her:
http://www.sorensensykler.no/oslo/sorensen.nsf/id/612E8D7A35F3995541256CDA0042983F?OpenDocument

Erstatningen fra forsikringsselskapet var en fattig trøst, men på mandag sitter jeg på en tilsvarende igjen. I påsken bærer det ut i Nordmarka på sykkel igjen.

Det går fort igjen..

2011-04-14T22:12:00.000+02:00

Skjærsjøen en tidlig vårdag 2010

Kroppen er klar for litt fart igjen. Etter 7,5 uke med utholdenhet- og spesifikk styrketrening hva angår løping, er grunnlaget klart for å etablere mer fart. Det skjer i første omgang gjennom terskeltrening. Pt ligger maratonfarten på drøyt 5:30. Rekorden ligger på 5:20. Min målsetting er å etablere meg på sub 5 over en maratondistanse. Stavanger maraton blir en test på dette i slutten av august. Kongsvinger maraton i begynnelsen av august innebærer ikke et rekordforsøk på distansen. Løypa har for mange høydemeter til det.
Så langt i år har jeg merket en effekt av mye bakketrening. Steglengden er øket og det har som konsekvens at farten øker. Jeg er imidlertid avhengig av at kroppen er tilstrekkelig oppvarmet-gjerne over 2-3 km før jeg trøkker på. I dag var jeg litt tung i kroppen etter bakkedrag i går, en lett infeksjon og lite søvn de siste dagene. Jeg fikk imidlertidig nok trøkk under hele økta-jeg var nesten kvalm på slutten og det er et godt tegn på at det har vært nok belastning. Med en lett kropp og litt overskudd er jeg på 4:30. Jeg rekker 2 terskeløkter før Sentrumsløpet 7 mai. Målsettingen er ny personlig bestetid.

Inntrykk fra 1 kvartal-2011

2011-04-10T18:03:00.001+02:00

Thuringen Ultra-2010

Tiden går utrolig fort, og den går hele tiden. Med ett er vinteren over og våren er her med full tyngde.
Med det som et faktum er 14 uker over og spørsmålet det er all mulig grunn til å stille seg er..hvilken aktivitet kan jeg notere meg i de 14 ukene, hvilke erfaringer er gjort og hvilke forventninger har jeg til det som skal skje i det kommende kvartalet.

Først litt om det som har funnet sted:

1. Styrketrening: Totalt 9,32t fordelt på 13 økter

2. Skiløping: Totalt 37,9t fordelt på 11 økter. Tilbakelagt 343,2 km
(Vinteren totalt fra 11.12.10: totalt 49,67t a 437,3 km fordelt på 15 økter)

3. Sykling: Totalt 6t fordelt på 12 økter

4. Svømming: Totalt 6,42t fordelt på 10 økter

5. Løping: Totalt 14,11t fordelt på 17 økter

Totalt: 73,8t fordelt på 53 økter med et gjennomsnitt på 5,27t/uke.
Antall dager totalt er 108, hvorav 43 er helt treningsfrie (40 %).

Erfaringer:
Jeg har fått jobbet mye med basistrening gjennom hele 1 kvartal. Styrketreningen har vært jevn med et fast program med vekt på få basisøvelser. I tillegg er jeg spesielt fornøyd med innføringen av skiløping. Jeg er overbevist om at det vil gi god effekt senere i sesongen. Jeg merker allerede at jeg er blitt sterkere i motbakker. Når det gjelder sykling har vekten kun vært lagt på en minimumsaktivitet ift å opprettholde et teknisk nivå-jeg er ikke veldig glad i sykling på rulle innendørs.
Svømmingen har vært en udelt positiv opplevelse. Vekten har vært på teknikk hele tiden og jeg merker fremgang hele tiden. Arbeidet fortsetter og neste trinn er å innføre en økt til i uken med vekt på å etablere utholdenhet.
Løpeomfanget har vært sterkt preget av skadeopptreningsperioden. Jeg tok helt fri fra planlagt trening i de 7 første ukene og gikk ukentlig til behandling hos manuell terapeut. De ga de ønskede resultatene og jeg har fått trent 2 ganger pr uke siden begynnelsen av mars-totalt 7 uker. Knærne fungerer greit så langt, men jeg må kjenne etter hele tiden og redusere omfang dersom jeg kjenner at det oppstår smerter igjen.

Plan for 2 kvartal:
Hovedmålsettingen er å gjennomføre en oppbygningsperiode, en formtopp-periode før konkurranseperioden i slutten av juni/begynnelsen av juli. Jeg har to A-pioritet mål. Det er Kristins Runde og Thuringen Ultra, hhv 25.6 og 1.7.
For å få til det må jeg redusere omfanget av basistreningen-kutte ut skiløping og innføre vedlikeholdstrening hva angår styrke. Svømming fortsetter med 1 økt pr uke. I tillegg gjennomfører jeg 1 økt pr uke på sykkel ute. Jeg fortsetter med 2 økter med løping pr uke ut april. I mai øker antall løpeøkter til 3. Den nye økten blir terskeltrening. Samtidig øker jeg lengden på langturen hva angår løping og legger langturen gradvis mer og mer ut i terrenget-først på grusvei, deretter sti og tilslutt i terrenget.
En typisk uke i april vil da se slik ut:
1. Mandag: Svømming-teknikk
2. Tirsdag: Styrke-vedlikehold
3. Onsdag: Løping-spesifikk styrke
4. Torsdag: Sykling-generell utholdenhet
5. Fredag: Treningsfri
6. Lørdag: Løping-generell utholdenhet
7. Søndag: Treningsfri

En typisk uke i mai vil inneholde 1 økt til med løping-terskeltrening. I juni vil det kun være 2 økter pr uke med løping og ingen andre økter med annen trening. I konkurranseukene er det kun 1 økt med løping i tillegg til selve konkurransen.

Running days..

2011-04-09T20:55:00.000+02:00

Langs Maridalsvannet

Våren er her. Definitivt. Sist helg kunne jeg løpe igjen langs Akerselva. I dag var det på tide å ta opp igjen nok en flott løype-rundt Maridalsvannet. En herlig tur på ca 22 km fra dørstokken hjemme. Noen av langturene mine har vært lagt forbi Kjelsås og jeg har notert noen skiløpere som har ankommet endt dyst og klokelig utsatt min første tur rundt vannet over alle vann. I dag var det imidlertid vår i luften. Sol, 15 grader + og lite vind. Da hverken vil eller kan jeg motstå fristelsen.

Maridalsvannet

Akerselva

Mine langturer har så langt vært lagt til asfalt tidlig i sesongen. Mine preferanser er imidlertid utviklet i retning av et større innslag av terreng og stiløping. Det å løpe på asfalt langs en landevei gir meg minimalt av glede. Det å løpe i naturen, være tilstede i øyeblikket og oppleve naturlige skiftninger enten det er landskap eller dyr, gir meg stor glede. Biltrafikk, dårlig luft og asfalt gir meg det motsatte av det jeg søker. Partiet frem til Kjelsås der marka begynner er begivenhetsløs. Turstien er snøfri til å begynne med, men snødekket tar snart over. Snøen er bløt, full av bøss og antar en minmal tykkelse på enkelte partier. Til tross for enkelte helt, bare partier er det snø fra Kjelsås til Sander Gård ved nordenden av vannet. Det er flott å være alene i skogen. Kjenne den gode vinden og føle at skogen omslutter seg igjen. Temperaturen er fortsatt høy, vinden fraværende og solen høyst nærværende. Det er godt å løpe og jeg må snart ta av meg vindjakken og løpe bare i t-skjorta. Det er noen måneder siden sist jeg gjorde det. Det er i det hele tatt lenger tid siden jeg løp en så lang tur sist gang. Knærne er stadig under skarp observasjon fra min side. Ingen problemer så langt, men jeg merker en liten vondte i fremre del av venstre kne. Jeg har ingen besværligheter med høyre kne. Langs nordsiden av Maridalsvannet er våren i ferd med å kjempe seg frem. Is og snø smelter i et forrykende tempo. Vel fremme på Maridalsveien er det strake vegen tilbake igjen forbi Låkeberget og Brekke og hjem langs Akerselva igjen. Det kan ikke bli bedre enn dette. Syklistene har funnet veien tilbake til Maridalsveien og jeg spotter til og med en skiløper som kjemper seg frem på rulleski. Jeg kommer selv til å bruke denne traseen på sykkel mange ganger i år. Selv om dette er en kort langtur etter min målestokk er det den lengste langturen jeg har hatt på svært lenge. Jeg kjenner at jeg må presse litt for å fullføre under et gjennomsnittstempo på 6. Det er greit nok så tidlig i sesongen. Frem til nå har jeg kjørt mye spesifikk løpestyrke-totalt har jeg 6 økter opp Ulvanuten i Sandnes. I tillegg har jeg 5 langturer så langt denne vårsesongen. Antall løpeøkter er 2 pr uke-en av hver. Jeg må supplere med 1 terskeløkt for å få opp tempoet litt. Foreløpig er jeg i rute så langt, men det er viktig å skynde seg langsomt og redusere belastningen dersom jeg merker at knærne begynner å knirke igjen.

Vått gjensyn med Akerselva

2011-04-03T16:43:00.000+02:00

Utsyn fra Grefsenkollen

Akerselva du grønne og grå.. Akkurat nå er det forresten mest det siste. I dag har det vært mildt såvidt lenge at det var på tide å besøke Akerselva igjen. En fin løype er ulike varianter hjemmefra på Løren til Maridalsvannet og så langs Akerselva til Ring 3 og hjem igjen. Om været var grått idag og føret var bløtt er det alltid like trivelig å løpe langs elva igjen. Nå er den breddfull av vann og vil være det en stund fremover inntil snøen har smeltet. Av en eller grunn var beina mine støle som bare det og lite lystne på å respondere på mine forsøk på å få ut mer effekt. Det var en sånn dag. Vel, jeg konsentrerte meg om å få en god økt på det jevne med et snittempo godt under 6. Snøen smelter som bare det og jeg er på vei over i vårmodus. Skisesongen er definitivt over med temperaturer nærmere +10. Jeg er begynt å rette oppmerksomheten mot sykkelsesongen. Det er viktig å ta vare på den gode basistreningen som er nedlagt gjennom vinteren i form av styrketrening og skiløping. Neste helg blir det første utetur på landeveissykkelen . Det blir en fast langtur hver helg på sykkelen. Etterhvert legges den langturen ut i Nordmarka på hybridsykkel. Langturen med løpesko skjer fra neste helg på grusveier i Nordmarka.

Oppover og bortover..

2011-03-30T17:26:00.001+02:00

Vår i Farsund

For tiden løper jeg oppover en gang i uken og mye bortover en annen gang i uken. Et langt bakkedrag i Sandnes og en langtur i Oslo. Bakkedraget gir spesifikk løpsstyrke, mens langtur legger grunnlaget for bedre løpsøkonomi og enda lengre langturer.
Sist uke var en uke med lav belastning. Jeg høster fruktene litt av dette i denne uken. Bakkedraget i dag tidlig gikk svært godt. Jeg merker også på siste halvdel-på vei nedover og litt bortover, særlig bortover, at jeg evner å holde et høyere tempo enn tidligere år. For meg kjennes det åpenbart som at mye basistrening i form av styrketrening og skiløping har lagt et godt grunnlag for en stabil kroppsholdning som gir meg muligheter til å holde høyere tempo med samme eller mindre bruk av ressurser enn i fjor. Det er en god opplevelse å ligge godt nede på 4-tallet uten at det koster noe særlig.

Langturen sist lørdag var også en god opplevelse. Overskuddet var litt mindre da, men jeg merker at jeg holder høyere tempo i bakkene. Det er en god opplevelse, og gir et høyere gjennomsnittstempo. På langturen var det litt mer krevende å holde høyere tempo på flatene-i motsetning til i morges.
Det er iht skjema å ha litt lavere tempo i slutten av basisperioden. I slutten av første måneden i oppbygningsperioden vil tempoet være høyere. Jeg følger min faste plan: en lag periode med basistrening etterfølges av spesifikk styrke-les, bakkedrag-og deretter spesifikk terskeltrening for å øke tempoet. Fra midten av april begynner jeg med terskel trening. Testen blir Sentrumsløpet 7.5.11. Målsettingen er ny personlig rekord. Løpet gjennomføres som en hard terskeløkt.

Enda en fin skitur i hyggelig selskap

2011-03-20T20:35:00.000+01:00

Mot Bjørnputten sør for Spålen

Gunnar i fint driv over Ølja

..og denne gangen var det Gunnar som slo følge fra Mylla til Songsvann. Nordmarka viste seg fra sin beste side. Sol, minimalt med vind, flott natur og-med noen få unntak-godt føre. Toget og en supplerende drosjetur bragte oss frem til starten ved Mylla. Løypa etter det har utviklet seg til å bli en fast ruten frem til Tverrsjøen. Etter det åpner mulighetene seg i et stort antall. Det er bare å velge fra øverste hylle. Sinderdalen, mot Finstad øst for Pershusfjellet, mot Katnosa over Holosætra eller gjennom Kalvedalen til Gjerdingen. Det er vanskelig å velge, men i den grad det er mulig er det ønskelig å finne nye steder å besøke. Vi bestemte oss for å fortsette i terrenget over Finnvatnet mot Spålen-et for meg nytt terreng. Partiet førte oss gjennom skogsløyper i flott natur-vel verd et senere besøk. Vel fremme ved den sørøstlige delen av Spålen var det duket for en velfortjent pause. Utsikten fra rasteplassen var magisk-over Spålen mot Nautsundkollen. Jeg kan knapt vente med å besøke dette området på sommerstid. Akkurat på dette partiet passerer løypa til Nordmarka Ultra Challenge etter stempling ved Spålen med kurs for Katnosdammen. Jeg skal selv løpe hele traseen flere ganger før løpet går av stabelen i begynnelsen av oktober. Vi fortsatte videre sørover forbi Tvetjernshøgda og frem til Bjørneputten. Løypa gikk videre ned til Vesle Sandungen. Partiet frem til nedkjøringen til Vesle Sandungen var praktfult. Fine flater, lett kupert og med flott natur. Nedkjøringen hadde jeg et ambivalent forhold til i forkant-jeg er ingen alpinist. Gunnar derimot er rene Erik Håker :-).
Nedkjøringen viste seg imidlertid å være av den gode sorten-lange slake nedoverbakker ned til veien til Sandungen hvor Gunnar stod og ventet på meg.

Fremme på Finstad

En kort, men bratt nedkjøring brakte oss ned til Vesle Sandungen hvor ferden gikk videre over vannet frem til sørenden. Føret over vannet var krevende for å si det mildt. Motvind, isete spor og dårlig feste. Alt har imidlertid en ende og til tross for vi diskuterte å gå til ekstreme ytterligheter som å påføre klister valgte vi å gå videre uten. Det viste seg å være et klokt valg. Etter en kort, men bratt oppstigning, var vi oppe på flatene og kunne dreie kursen for alvor mot Kikuthytta. Frem til Kiukuthytta er løypa av snilleste slaget, flate fine partier med lange nedoverkjøringer. Partiet over Fyllingen var like krevende festemessig som Vesle Sandungen, men var langt kortere. Gunnar forsvant som ånd i en fillehaug med kurs mot Kikuthytta og en ventende bolle :-). En kort stund etter satt vi begge og nøt de siste solstrålene og så utover en snødekket Bjørnsjø. Videre går løypene i alle retninger, men vil valgte en av de bedre alternativene etter min mening-partiet som går gjennom Bjørnsjøhelvete. Litt opp og ned initielt, men siden lange slake partier og flotte nedoverkjøringer. Partiet langs elva er magisk. En stund etter var vi ved Store Åklungen. Føret over vannet var igjen av den krevende sorten, men belønningen var flotte nedoverkjøringer mot Songsvann-de er veldig velkomne etter over 4 mil på ski :-). En kort stund etter var vi ved målstreken ved Songsvann.
Denne turen var den tredje langturen på rad for min del på like mange uker. Jeg er inne i en periode med mye volum hva angår trening og jeg kjenner at kroppen gir meg klare meldinger på at det er på tide med en uke med betydelig mindre belastning. Det var tidvis litt tungt i dag-dels p.g.a føret, men også fordi jeg ikke hadde noe overskudd i det hele tatt. Den kommende uken blir derfor en en uke med lav belastning for min del. Neste lange skitur blir først om 2 uker. Vi får håpe det fortsatt er snø igjen da-det begynner å bli lovlig høye temperaturer ute nå :-).

Hard asfalt

2011-03-19T19:24:00.000+01:00

København i mai

Veiløping er kjedelig, men akkurat på denne tiden av året er det eneste mulighet for å løpe ute. Tidligere har jeg satt så stor pris på det å løpe at preferansene for hvor løpingen finner sted har vært lite utviklet. Etterhvert som forholdet til det å løpe utvikler seg utvikles også preferansene. Noen liker vei-det inkluderer faktisk de fleste av de som kategoriserer seg som ultraløpere, mens et mindretall foretrekker terreng. I tillegg er det noen som løper begge deler. 2010 var et fint år i den forstand at jeg fikk forsøkt litt av hvert når det gjelder ultraløp. Etter avsluttet sesong og en del refleksjon i etterkant er jeg tydelig på at min preferanse er i terrenget. Tidsbestemte løp er sikkert spennende for noen, men det gir ikke meg det jeg søker av det å løpe. Gleden over å løpe i naturen, i skiftende omgivelser gjennom løype som ikke gjentar seg selv til det kjedsommelige.
Skiløpingen har vært redningen min denne vintersesongen. Det har gitt meg mulighet til å vedlikeholde en kapasitet hva angår generell utholdenhet og muskulær utholdenhet samtidig som jeg har kunnet nyte naturen også på vinterstid. Tidligere har dette vært en årstid hvor treningen i store trekk har blitt gjennomført innendørs. Innendørs trening liker jeg svært dårlig. Trening skal foregå ute. Ett unntak er det-styrketrening.
Til tross for lange skiturer er jeg nødt til å trene spesifikt hva angår utholdenhet innen løping. Dagens løpetur var den andre anledningen til det denne overgangsmåneden som mars er. Økten i dag ble som planlagt lenger enn den første sist helg. Oppholdet i løpetreningen fra primo november-10 til primo mars har satt sine spor. Det er mer krevende å opprettholde løpsøkonomien på maratonfart og den muskulære utholdenhet hva angår løping er satt litt tilbake. Jeg merker imidlertid at kroppen kjennes sterkere-særlig gjelder dette i stigninger hvor jeg evner å opprettholde en god hastighet. På flatene er farten fortsatt for lav ift maratontempo, men det bekymrer meg lite. Jeg skal ikke løpe maraton før i august-om 5 mnd. Første sesongmål er Kristins Runde om drøye 3 måneder. Dersom jeg avner å holde meg skadefri og øke treningsomfanget hva angår løping, vil jeg være klar. Tilnærmingen fremover er asfaltløping frem til grusveiene i Nordmarka er løpbare(april). Etter det bærer det ut i terrenget med fullt fokus på sti- og terrengløping(mai/juni). Dette gjelder langturer. Når skisesongen er over(ultimo mars) bruker jeg sykkel som metode for langtur nr 2(april). Ift kvalitet er det først fokus på muskulær styrke hva angår løping ved mye motbakketrening(mars/april). Siden er det over til muskulær utholdenhetstrening ved å innføre en økt til i programmet som omfatter terskeltrening.
Siste fase før sesongmålet er langturer i spesifikt konkurransetempo.
Vel, dagens løpetur gikk bra. Jeg konsentrerte meg om å holde jevn fart, la vekt på utøvelse av god teknikk og tålmodighet i stigninger. Jeg kjente ingenting til tidligere skade i knærne.

Motbakkevaner

2011-03-17T18:45:00.000+01:00

Stien til Prekestolen i februar

En av fordelene med å reise jobbmessig er muligheten til å avlegge nye steder et besøk, og da gjerne regelmessig. Onsdager er jeg i Sandnes/Stavanger. Vestlandet er kontrastenes rike på mange måter. En av disse er høydeforskjellene. For den som er glad i bakker er det en glede å besøke slike steder-gjerne bakker som byr på noen opplevelser i tillegg. Hver onsdag morgen snører jeg skoene, begir meg ut i en morgenstille by innerst i Vågen-Sandnes og venter utålmodig på at GPS-klokka skal "finne seg selv".
Etter noen minutter er vi begge på "track" og jeg løper nordover langs sjøkanten i den klare luften. En svak strime av lys kan anes langt mot øst over fjelltoppene som kneiser på østsiden av fjorden. En kort stund etter forlater jeg sjøkanten og begynner en liten stigning opp til foten av Hanafjellet. Vel fremme ved Hanafjellet bærer det rett opp på uttallige trappetrinn. Bakken tar meg opp 63m på 150m-en stigning på drøyt 42 %. Jeg teller aldri trinn, men her er det mange av dem til tross for at bakken ikke er veldig lang. Tålmodighet er viktig forsøker jeg å overbevise meg selv mens jeg løper med korte steg oppover trappen. Lårene er stinne av trening etter en lang skitur sist søndag, men opp skal jeg-uten å stoppe. Underveis tar jeg korte opphold mens jeg løper på stedet og får igjen pusten litt. Denne onsdagen er bakkedrag nr 2 i samme løype. Første gang var det krevende for å si det mildt og jeg måtte stoppe helt to ganger i løpet av trappeklatringen. Denne gangen går det bedre, men jeg er tilfreds når stigningen tar en foreløpig slutt ved toppen av trappen. Her tar jeg meg en kort pust i bakken før jeg fortsetter stingningen oppover i morgenstille gater på vei mot fjelltoppen som er målet for turen-Ulvanuten. En kort stund etter er jeg øverst i Åsveien som tilbyr en lang bakke som er bratt, men ikke tilnærmelsesvis det samme som trappen opp til Hanafjellet. Vinden tar godt her opp uten omkringliggende beskyttelse. Jeg prøver å konsentrere meg om det jeg er her for å gjøre-sette den ene foten foran den andre med minst mulig bruk av energi samtidig som jeg beveger meg oppver og fremover. Alt har en ende-om en foreløpig-og jeg når toppen og begynner en liten nedstigning før det bærer bratt opp igjen på en vei som går i vestlig retning. Det er godt å være ute så tidlig om morgenen og se at lyset varsler en vår i anmarsj. Etter ytterligere noen minutter står jeg foran den siste kneiken og må ta i bruk det siste jeg har av tålmodighet før jeg endelig når toppen etter knappe 18 minutter.
Belønningen er en enda bedre utsikt over store deler av Stavanger halvøya og Sandnes.
Returen er mindre begivenhetsfull og etter et snaut kvarter gjennom en annen og lengre rute, er jeg tilbake igjen ved utgangspunktet. Kroppen fungerte bedre denne gangen og det håper jeg fortsetter. Denne økten skal gi meg spesifikk styrke i beina og danne grunnlaget for terskeltreningen senere i vår.

Skitur i hyggelig selskap

2011-03-13T19:54:00.000+01:00

Spålen

Langtur på ski hver helg begynner å bli en vane. Av en eller annen grunn trigges jeg av å gå fra nord til sør i Nordmarka. Det å starte fra Mylla er ypperlig. En kort tur fra togstasjonen og det er mulig å starte mer eller mindre midt i marka. Etter det er mulighetene mange ift veivalg, men veien går i hovedsak fra nord til sør og det går nedover. I dag hadde jeg i tillegg gleden av å ha selskap på turen nedover. Olav plukket meg opp på Grua og vi gikk sammen ned til sørenden av Svarten-rett før Butleren. Etter det dro Olav nordover igjen-tilbake til Mylla mens jeg fortsatte sydover til Songsvann.
Før det gikk ferden som vanlig over Mylla. Det var fine forhold i dag med overskyet vær, solgløtt-iallefall til å begynne med-og flau vind. Praten gikk livlig nedover og før vi visste ordet av det stod vi ved Tverrsjøstallen. Her er alternativene mange og gode. Dagens løype gikk gjennom Sinderdalen og frem til Spålen. Jeg har vært her sommerstid, men vinteren er noe helt annet. Sant og si hadde jeg ingen store forventninger til dette partiet, men ble positivt overrasket. Løypa snodde seg frem gjennom skogen-vi tok ikke veien-forbi idylliske steder og bebyggelse ved Sinderputten og Sinderdammen og like etter stod vi ved Spålens nordende-et fantastisk sted! Det er praktfullt og fortsette over vannet og ned Svarten, men vi hadde kurs mot Storflåtan. Løypene og terrenget her var ypperlige-lange slake opp- og neoverbakker og velpreparerte løyper. Jeg ble igjen positivt overrasket og det er ikke siste gangen jeg legger turen min i dette området. Fremme ved Storflåtan gikk turen videre til østover mot Butleren.

Olav

Dette partiet utgjør løypa til Grenaderen og det var fortsatt fine løyper. Fremme ved stidelet til Svarten var det tid for en matpause-etter 22km og 2t 20 min. Et fint langtur-tempo. Litt senere dro Olav nordover mot Spålen og Mylla-en flott løype, og jeg fortsatte sørover mot Langlia og Kikut. Området ved Langlia er ett av de minst tiltalende i Nordmarka-sterkt preget av skogsdrift og nærværet av en høyspentrase-inntrykkene av negativ art summeres. Ved ankomsten til Langlia var vintersesongen over åpenbart. Veien var freset ned til "torva" og det var bare å ta beina fatt. Heldigvis varte denne opplevelsen kun vel 1 km og jeg var snart tilbake igjen i gode løyper-ferden gikk videre mot Kikut. Det går bratt oppover, men jeg hadde fortsatt bra feste under skiene-Olav hadde langt bedre glid enn meg og fikk forkjørsrett nedover lange bakker.

Mot Heikampen

Etter endt stigning flater terrenget ut og jeg var snart fremme ved Østre Fyllingen. Ute på vannet var plutselig festet mitt fullstendig borte. Vel, det er ikke langt frem til Fyllingen og jeg tok en kort pause for å vurdere videre veivalg. Opprinnelig hadde jeg planlagt å gå til Kikut og ta en pause der, men jeg var i humør til å prøve noe nytt. Således gikk ferden videre utover Østre Fyllingen og til østenden av vannet. Etter dette gikk turen videre til mitt favorittområde-Bjørnsjøhelvete. Det høres ut som et svært krevende sted, og det er litt opp og ned til å begynne med, men området byr på fine utforkjøringer, en nærhet til skaret og flott natur. Det er en behagelig tur ned mot endestasjonen Songsvann. Jeg begynte for alvor å merke at festet mitt ikke var av samme kvalitet som tidligere. Dette hadde sannsynligvis både sammenheng med at jeg hadde tilbakelagt en del km og slitt på smøringen, men også at forholdene varierte mye. Sånn er det noen ganger :-)
En annen ting er at jeg "glemte" å slå på GPS'en etter to korte pauser den siste delen. Surt å tape rundt 1 km lengde på det-jeg får skjerpe meg til neste gang. Partiet fra Åklungen og ned til Songsvann er alltid en fornøyelse. Føreforholdene var krevende med isete løyper og jeg delte det med andre som skjenet sidelengs mot endestasjonen. Likevel, en flott tur-den lengste så langt i år.

Første langtur i vårluften

2011-03-12T17:20:00.001+01:00

Revsvatnet, Prekestolområdet

En fin dag ute. Sol, flau vind, plussgrader og vår i luften. Det er 2 uker siden jeg gjenopptok løpetreningen igjen. Det har vært korte løpeturer med moderat belastning. Nå er jeg over på 2 ukentlige løpeøkter hvorav en er bakkedrag og en er langtur. I dag var det på tide å løpe en kort langtur igjen. Det er lenge siden sist langtur-flere måneder. Sist langtur var i oktober i fjor. Et opphold på 4 mnd gjør noe med meg. Teknikken blir skadelidende og utholdenheten reduseres. Likevel, jeg har et godt grunnlag fra tidligere og det gjør det lettere å ta opp igjen løpetreningen. Med tilstedeværelse av en del snø fortsatt er det begrenset hvor det er praktisk å legge løpeturen. Jeg endte opp langs Ring 3-et forferdelig sted- og ut i Maridalen til Låkeberget(t/r). Det gikk greit å holde et tempo lik rolig langtur(sub 6). Jeg var spent på knærne mine ift tidligere skade. Med unntak av noen mindre vondter fungerte det greit. Det er viktig at det fortsetter å fungere greit. Utholdenheten forbedres etter hver langtur-neste uke er det duket for en litt lenger tur.
Jeg venter med å øke ukesfrekvensen til jeg er overbevist om at to økter fungerer.

Styrketrening-hjelper det?

2011-03-11T21:46:00.000+01:00

Nordmarka ved Pershusfjellet

Hjelper det å trene styrke?
For meg har det fungert tidligere. I fjor trente jeg mye basisstyrke og kjernetrening gjennom hele vinteren. Resultatet var en forbedring av maratontiden med 19 minutter på første løpet i mars og 45 minutter i et senere løp. I løpet av fjoråret forbedret jeg min personlige rekord med 53 minutter. Rekorden ble satt i Berlin maraton med 3t 44min 32s, under alt annet enn ideelle forhold.
Denne vinteren har jeg konsentrert om færre øvelser og mer vekt. Det har gjort meg sterkere. Utfordringen nå er å få til overgangen fra generell styrke til spesifikk styrke ift løping. Det gjør jeg ved å redusere antall økter med styrketrening pr uke fra 2 til 1 og legge inn et ukentlig bakkedrag med løping.
Dette programmet kjører jeg til slutten av april. Etter det legges vekten på terskeltrening.
Målsettingen er å sette ny personlig rekord på maraton.

Treningsdata:
-Oppvarming: lett løping til treningsstudio, 0,6 km.
-Roing: 15 minutter, middels last(nivå 5); 3.400 m (Consept 2-romaskin)
-Knebøy: 1 set/8 reps/ 32 kg, 1 set/6 reps/37 kg, 1 set/4 rep/42 kg, 1 set/4 rep/47 kg, 1 set/4 rep/52 kg, 1 set/4 rep/57 kg, 1set/4 rep/62 kg, 1 set/4 rep/67 kg, 1set/4 rep/72kg 1 set/4 rep/77, 1 set/4 rep/82 kg,
1 set/4 rep/84,5 kg
-Markløft: 1 set/4 reps/67 kg, 1 set/4 rep/72 kg, 1 set/4 rep/77 kg, 1 set/4 rep/82 kg, 1 set/4 rep/84,5kg
-Total trenings tid: 45 minutter

Motbakke til å bli glad i.

2011-03-09T16:28:00.001+01:00

Lenge siden jeg hadde et skikkelig bakkedrag. I dag morges var det på tide med et nytt igjen. Under et besøk i Sandnes er det et fint drag fra Vågen til Ulvanuten-utsiktspunktet over byen. Det er ikke veldig mange høydemeter, men det går bratt opp. Jeg hadde en sykkeløkt i går på rulle for å løse opp litt etter skituren på søndag, men den sitter godt i lårene fortsatt. Tålmodighet er viktig når jeg begynner på en bakke. Korte steg, høy frekvens og lavt tempo. Bruke tid for å komme opp bakken og være tilstede der og da. Fokusere på teknikk og bruke minst mulig energi. En tilnærming som fungerer fint for meg, men nå var det åpenbart lenge siden jeg hadde vært i bakken. Et stykke opp i trappene mot fjellet måtte jeg legge inn en liten pustepause før jeg fortsatte. Lårene var stinne og de var åpenbart ikke helt restituert etter søndagens skitur. Likevel, det var godt å være tilbake i bakken igjen. Det er helt nødvendig med en ukentlig bakkeøkt for å få spesifikk styrke i beina igjen. Jeg må ha 5-6 tilsvarende økter før jeg kan begynne terskeltreningen. Å løpe om morgenen er flott. Det er stille, mørkt og nå er våren i anmarsj-fuglene synger. Det er godt å høre.
Pt kjører jeg 2 ukentlige løpeøkter. Ift tidligere skade i kneet kjenner jeg ikke noe. Det virker som om manuell terapien har fungert etter hensikten. ca 7-8 behandlinger og helt løpefri var det som skulle til.
Nå er det viktig å skynde seg langsomt fremover ift økning av ukentlige løpeøkter og volum.

De store skisjøers dag..

2011-03-06T20:27:00.002+01:00

Mylla, ved starten

Det er egentlig ikke vanskelig å finne en god måte å bruke søndagen på når været er så fint som det har vært i dag. Mine muligheter var 2: jobb eller skitur. Jobbe har jeg gjort de foregående 6 dagene så det var uaktuelt. Da gjensto skituren. Det er dessuten åpenbart at dersom jeg skal på skitur må det være en skikkelig skitur med naturopplevelser og av lang varighet. Valget er enkelt: Nordmarka på langs fra Mylla til Songsvann. Utfordringen er å finne en ny variant som gir variasjon og nye naturopplevelser. Dagens innfallsvinkel var kanskje litt makelig? En rute som tok meg over det som måtte finnes av større vann fra Mylla til Songsvann. Flatt, men tidvis krevende med gjenføykede løyper. Over flere vann ville fjellskiene mine være mer egnet enn "fyrstikkene" jeg hadde på beina som vinglet i alle retninger.

Pershusvatnet

Mylla er alltid en fornøyelse å komme til. Mange fine turer har startet her og forholdet til stedet blir stadig bedre. Det er få ting i livet som gir større glede enn å sette ut over Mylla i strålende sol og se Helgehaugen vokse seg stor etterhvert som vestenden av vannet nærmer seg. Ca 4 km senere er det et faktum. En kort stund etter står høydepunktene i kø. Først ut er Trantjern-som av en eller annen grunn tar seg langt bedre ut i vinterskrud enn på sommeren. Sola står rett imot meg og vinden er fraværende. Det er bare å finne rette teknikken og legge inn et rolig gir og nyte øyeblikket. Rett etter ankommer jeg Ølja-et nydelig lite vann som har klemt seg ned mellom to store mastodonter-Svarttjernshøgda og Kolleren. Like etter er jeg ved Tverssjøstallen. Her er det faktisk omvendt-stedet tar seg verre ut om vinteren enn om sommeren. Kanskje var det jeg som ikke så godt nok etter et stykke ut i Kristins Runde i fjor? Tross alt hadde jeg vært på tre av Nordmarkas 700 meter-topper før jeg nådde Tverrsjøstallen. I år vil stedet være endestasjonen for Kristins Runde. Jeg gleder meg til det løpet og håper bare tiden strekker til for å trene for å bli tilstrekkelig klar. Etter Tverrsjøstallen begynner jeg på løypas fineste parti. Det er det nærmeste jeg kommer nirvana når det gjelder skiløping. Ikke en gang to gamle gubber som stresser og vil forbi i en bakke klarer å ødelegge den gleden. Partiet rett øst for Pershusfjellet over Skarvvatnet. Buvatn, Pershusvatnet og Finntjernet er magisk. Løypa er fraværende-gjenblåst, men øyeblikket er magisk. Tiden står stille når jeg befinner meg helt alene langs en vakker fjellrygg og hvite vidder. Dessverre varer det kun noen km og jeg er snart fremme ved Finnstad.
Her går ferden videre i nytt terreng, over Aklangen og frem til Katnosa. Før Aklangen stilles jeg på turens første prøve i form av en lang og bratt nedfart. Jeg er ingen alpinist og føret i dag er skarpt med lite snø. Det å kunne ploge er en nyttig ferdighet, men noen ganger må man la det stå til. Jeg kom levende ned og begynner kryssingen over Aklangen. Vannet bærer tydelig preg av at det er regulert og løypa snirkler seg frem langs kantene-intet vakkert syn. Bedre er det på Katnosa. En stor, flott insjø-som også er regulert, men bærer lite preg av det i dag. Min første pause er planlagt her. For å nyte naturen i ro og fred har jeg medbragt og sitter ute på et egnet sted. Et slik sted finner jeg ved Stortangen i vestenden av Katnosa. I le for vinden, et stykke opp i en skråning med utsikt sydover. Det er på tide med litt mat og drikke etter 17 km og litt over 1,5t i sporet. Til tross for ski VM og 50 km på ski er det faktisk andre også ute i sporet, men det oppstår små perioder hvor jeg er alene og kun hører suset av vinden i trærne. Denne pausen må rangeres som ukens absolutte høydepunkt. Det er viktig å nyte øyeblikket-det å være i naturen og tenke på ingenting.

Nedfarten til Sandungen

Alt har en ende og etter en snau halvtime er jeg på vei sydover igjen. Igjen bærer det inn i et-for meg-nytt parti. Rett etter Katnosdammen går løypa bratt opp og passerer Kjerkeberget-Oslo kommunes høyeste punkt og etter en kort periode med flate partier bærer det nedover igjen. Utsynet er vidt og jeg tar meg tid til å nyte det. Eneste jeg angrer er at jeg ikke tok meg tid til å bestige Kjerkeberget-det var tydelige spor etter andres bestigninger fra løypa. Det må være et flott utsyn. Om ikke annet så skal jeg opp dit senere i år-under Nordmarka Ultra Challenge.
Kort tid etter ankommer jeg Sandungen gård og tar meg frem til broen mellom vesle- og store Sandungen. Denne gangen er det skispor over store Sandungen og jeg nøler ikke-ferden går videre over vannet og frem til Hakloa. Hakloa er et morsomt sted. Bl.a. er det vendepunktet for Nordmarka skogsmaraton som finner sted hvert år i juni.

Hakloa

Det er langt..fra veidelet til Kikut til Hakloa. Å nå vendepunktet er en befrielse. Etter litt konferering med kartet finner jeg veien i et uoversiktlig veikryss og er snart ute på vannet-Hakloa. Sporet er igjen fraværende, men det betyr ingenting-det er påskestemning. Etter en liten stund forenes løypa med sporet fra Stryken og antar en bedre kvalitet. Jeg får selskap med andre som har startet fra Stryken. Kikut begynner å nærme seg med stormskritt. Dette med Kikut er egentlig en rar ting. Av en eller annen grunn skal jeg alltid innom det stedet. Det gjelder enten jeg kommer fra syd, øst eller nord. Gudene vet hvorfor det er slik. Jeg har ikke tenkt veldig dypt på det, men det er et greit sted å raste ute-dersom været tillater det-i dag var det flott, og inne-dersom været er guffent. Da er det som regel også god plass. Jeg husker ennå godt fjorårets siste lange, løpetur i marka fra Mylla til Songsvann i begynnelsen av oktober. Etter sammenhengende regn og blåst fra Mylla til Kikut var det godt å komme innendørs og nyte varmen fra peisen. Vi måtte jages ut en halv time etter stengetid :-)
Les mer om en flott tur her:
http://jannicke-athletics.blogspot.com/2010/10/nordmarka-autumn-run.html

Dam ved Bjørnsjøhelvete

Jeg stopper en kort stund ved Kikuthytta og nyter medbrakt mat. Selv om utsikten er upåklagelig kan oppholdet her ikke på noen måte måle seg med det forrige ved Katnosa. Snart gjenstår kun den siste av tre etapper. Mitt valg denne gangen er favoritten-over Bjørnsjø, gjennom Bjørnsjøhelvete, forbi Ullevålsæter og ned til Songsvann. Partiet gjennom Bjørnsjøhelvete er magisk som alltid. I starten er det litt og og ned, men det flater ut og det er flotte, slake nedoverkjøringer. Delen hvor løypa nærmest tar seg frem langs elvebredden er nydelig. Nedenfor Bjørnholt er det fortsatt et damanlegg intakt.
Det eneste som er synd-eller kanskje er det bra-er at jeg snart er fremme ved Store Åklungen. Det betyr at det kun er kort tid igjen før nedoverbakkene til Songsvann begynner for alvor. Bakkene er høyst velkomne etter over 4 mil med skigåing. Denne gangen tar jeg-tro mot turens formål-turen over vannet. Ikke lenge etter bærer det nedover i god fart. Av en eller annen grunn følger jeg terrengløypa og ikke en løype som er lagt over Songsvann-det burde jeg selvfølgelig ha gjort. Vel fremme ser det ut som om alle som tidligere befant seg i Holmenkollen på Ski VM nå har bestemt seg for å gå på skitur med start fra Songsvann.

Back running again

2011-02-26T19:00:00.001+01:00

Lysefjorden

Finally it seems that my patience has paid off. After more than two months of patient recovering and therapy it appear that I'm ready to start running again. This week I've been running three times. A short session on Monday and Wednesday and a longer session on Saturday. It's been pretty tough not to be able to run for such a long period of time, but luckily I've been able to be active in other sports-especially cross country skiing.
No trace whatsoever in my knees. Important now is to be patient and not move to fast when it comes to number of sessions and total volume.

Recovering from a bit of fluea..

2011-02-19T17:32:00.002+01:00

Mouth of Lysefjorden

Last Sunday I noticed a distinct soreness in my throath and feared the outburst of fluea. Unfortunately I was right and this week has been a constant struggle to fight it off. In some mysterious way I managed to execute two workouts of training on Monday. A session on the bike and one in the pool, respectively 30 and 45 minutes.
Since then the activity has been zero... Right now I'm over the "hill" and clearly recovering. Hopefully, I'll be able to start some serious training again on Monday next week. I may even go skiing tomorrow.
Last weekend I visited the south western part of Norway where I grew up and spent the first 20 years of my life. The place still attracts me in one manner-the beautiful scenery of nature. In particular I'm fond of one of Norways best kept secrets-the lovely fjord Lysefjorden. It plunges some 40 km from the open sea and into the mountains, rising up to more than 1.000 metres above sea level and narrows down in with to one km at its smallest. It's one of the most beautiful fjords in Norway. One attraction, which is a minor part of the fjord, is well known though-the mountain formation Prekestolen, situated about 10 km from the mouth of the fjord on the northern side.
My next individual run is to run around this fjord, covering around 160 km and elevating some 3-5.000 metres of height. This run will take place in late July this year.

Skiing Nordmarka from north to south.

2011-02-06T21:03:00.000+01:00

Tverrsjøen

What a day! Skiing in excellent conditions through some of Nordmarkas finest spots. Mylla, the lakes Ølja, Skravvatnet, Pershusvatnet and Spålen. Further on Butleren, Langli, Kikut, Bjørnsjøhelvete and ending at Sognsvann after 47,5 km of skiing and 5h and 20 minutes later.
Not the only one present at Grua station after a short travel with the train from Oslo this morning. In total we were 10 eager people occupying a taxi from Grua to Mylla. Spirit was good as we headed towards Mylla. Nearly perfect conditions with sun, -7 degrees and no wind.
I looked forward to a full day in the woods skiing. I'd planned a course that would lead me to some new places I'd never been before-Finstad, Spålen and Butleren.
Starting out at Mylla dam shortly after arriving I felt almost immidiately that I wasn't in top shape. For some reason I felt worn and my lower back was causing me some trouble. As always I focused on executing as good technique as possible and that is the key to perform good no matter what shape I'm in. In addition my skies needed some attending-more kick-wax. I decided to await my first break-scheduled at the north of the lake Spålen. It's a pleasure to ski over the lake Mylla and this time-in oppose to 6 weeks ago-the tracks were in better condition(not so icy). Skiing almost westwards I quickly focus on the mountain-top Helgehaugen-one of Nordmarkas five tops with an elevation of 700 metres above sea level. It is also one of the demanding check-points of an ultrarun I'm attending later this year-Kristins Runde.

Pershusvatnet

Before long I arrive at the western shore of lake Mylla continue towards the lake Ølja. The lake is not big, but it's a delightful place to visit. You ski over the lake and directly towards the sun. Good to fully realise then that this is what is goin' to be the rest of the day-skiing towards the sun in wonderful nature.
Shrortly after the place Tverssjøstallen is approaching and rigth after that the tracks splits into three possibilities. I took the one-hopefully, less travelled by-and for a while it was..What a place! Crusing over three lovely lakes in a row with the majestic mountain ridge Pershusfjellet hoovering above along the whole way until I arrived at one of the oldest settlements in Nordmarka-Finstad. Life doesn't get any better than this.
And I had what I expected to be the finest part lef-Spålen. Stopping at Finstad for a montent before heading on to Spålen. Only a short distance between those two places, but the "track" was pretty demanding, leading me through densed woods in deep, rotten snow. Anyhow, it was exciting and I soon arrived at the northern part of the lake Spålen, and yes, it was a nice place, but the part leading up to Finstad was even better.
Time for a well deserved rest, something to eat and a cup of coffee. The view southwards was promising. While resting there were lots of people passing by, Actually, this was one of the most crowded places on the whole trip-except the part between Ullevålsæter and Sognsvann later on. Well, I finished my lunch, added some kick-wax on my skies and headed soutwards. Still pretty crowded, but at the end of the lake the track diverged in thre directions and I took the one less travelled by :-) Leading me through a narrow valley and after a short, but steep ascend it was going downwards-not to steep and long..wonderful, I needed that one right then.

Spålen

Not so long after I passed the place Butleren. An interesting place deep in the woods a short distance from Langlia-I need to read some more history. Langlia is a low-point-above sea level that is. After that the course ascends. I think it was a nice place a while ago, but there has been a lot of forresting there's a power-line passsing right through the area. In total this doesn't make this area my favourite. The view from the top of the ascend though is nice, overlooking the mountain-top Oppkuven.
Shortly after the course levelled and I looked really forward to my next break, the cottage Kikut. Just before 4 after the start I arrived at Kikut. The place was crowded as I expected it to be and I had my break at the front overlooking the lake Bjørnsjøen. From there I could see large part of the last part of the course,leading me through Bjørnsjøhelvete and ending at Sognsvann. I reckoned I had short of 2 hours skiing left. I was wrong, it went much quicker.
However, it was very nice to have a brek, eat some food and drink some coffee. The view, the day and the moods were excellent.I'd managed to keep a steady pace in spite of this not being my best day in physical terms. I'd skied Bjørnsjøhelvete one time before and I vaguely remebered some pretty steep ascends and descends. They were there, but more negotiable this time than last time and the course was just lovely. It's my favourite so far from Kikut to Sogsnvann. Long, levelled parts and some nice descends.

Butleren

Before I knew it I was encountering the last part from Ullevålsæter to Sognsvann. There are also some long descends here. A month ago I was a bit terryfied experincing thes, but now I look forward to them. Apparantly, my technique has improved. Arriving at Sognsvann is always a pleasure and especially when the kiosk is open. A wonderful day spent in Nordmarka has come to and end.

Technicals:
-Distance: 47,41 km
-Time: 5h 21m 49s
-Average pace: 6:47 min/km
-Average moving pace: 5:49 min/km
-Elevation gained: 537 m(11,3 m/km)-mostly levelled and overall downwards.
-Calories: 3.131 kcal.
-Average heart rate(max): didn't measure
-Skies: Madshus
-Weather: Sunny, blu skies, no wind, -3 to -7 degrees celsius-excellent conditions

..and some more strength..

2011-02-03T20:38:00.000+01:00

Tiergarten, Berlin

Last workout with strength-training this week. Pretty funny to attend the rowing maschine. The more even I row when it comes to speed, the longer the distance. It pasy off to have as even pace as possible. I'm trying to narrow the pace-gap and to end as exhausted as possible. It's wonderful training for my core and I'm certain that it'll pay off when I start running in the terrain the coming spring. As for the two other exercises I need to keep the workload a bit in order to consolidate my strength before I increase more. Compared to the start last fall I'm up by 30 % in max-load. Before spring I should be up by another 20 %-reaching 100 kg. That would be great.

Technicals:
-Warm-up: running to the gym, 0,6 km, light.
-Seated rowing: 15 minutes, ligth load(level 5); 3.470 m (Consept 2-Rowing machine)
-Squats: 1 set/8 reps/ 32 kg, 1 set/6 reps/37 kg, 1 set/4 rep/42 kg, 1 set/4 rep/47 kg, 1 set/4 rep/52 kg, 1 set/4 rep/57 kg, 1set/4 rep/62 kg, 1 set/4 rep/67 kg, 1set/4 rep/72kg 1 set/4 rep/77, 1 set/4 rep/82 kg,
1 set/4 rep/84,5 kg
-Deadlift: 1 set/4 reps/67 kg, 1 set/4 rep/72 kg, 1 set/4 rep/77 kg, 1 set/4 rep/82 kg, 1 set/4 rep/84,5kg
-Workout time: 45 minutes

Skiing..again..and again

2011-02-03T17:59:00.000+01:00

Top of the ascend in daylight

Out in the dark again-literally speaking as it turned out. I went skiing Wednesday evening, starting and returning to Movatn. It was dark, foggy and no wind. I felt pretty worn after a lot of training lately. it was though to negotiate the long ascend at the beginning. At first I thought the fog had something to do with my headlight not functioning properly, but as it turned out the batteries were low on energy and I had virtually no energy left when I headed down the hill again. A challenging experience to ski in the dark. It wont happen again-at least not unintentionally. Learning experiences: number of weekly workouts skiing will be limited to two, one workout in the evening focusing on hills, the othe workout during the weekend focusing on long distance and low intensity.

Technicals:
-Distance: 12,78 km
-Time: 1h 20m 33s
-Average pace: 6:18 min/km
-Average moving pace: 5:54 min/km
-Elevation gained: 235 m(18,4 m/km).
-Calories: 853 kcal.
-Average heart rate(max): didn't measure
-Skies: Madshus
-Weather: Dark, fog, quiet/windy partly, -1 to -3 degrees celsius-demanding conditions

Strength-actually

2011-02-03T17:41:00.000+01:00

Finse

Feeling more and more fit. Increasing the load again on all exercises. It feels very good to experience progress due to consistency in my work of training.
The workout was carried out on Thuesday evening.

Technicals:
-Warm-up: no need-started with seated rowing
-Seated rowing: 15 minutes, ligth load(level 5); 3.450 m (Consept 2-Rowing machine)
-Squats: 1 set/8 reps/ 32 kg, 1 set/6 reps/37 kg, 1 set/4 rep/42 kg, 1 set/4 rep/47 kg, 1 set/4 rep/52 kg, 1 set/4 rep/57 kg, 1set/4 rep/62 kg, 1 set/4 rep/67 kg, 1set/4 rep/72kg 1 set/4 rep/77, 1 set/4 rep/82 kg,
1 set/4 rep/84,5 kg
-Deadlift: 1 set/4 reps/67 kg, 1 set/4 rep/72 kg, 1 set/4 rep/77 kg, 1 set/4 rep/82 kg, 1 set/4 rep/84,5kg
-Workout time: 45 minutes

Swimming-back to basics

2011-02-03T17:25:00.000+01:00

View from Lillomarka

Well, then here I go. Writing this report three days after carrying it out. Anyway, I went swimming again Monday evening. Last session a week ago was disappointing when it comes to technique. My measure was to return to a small pool and focus on technique again. It worked! Within 45 minutes of reps consisting of drills with a length of 10 metres I managed to regain some of my technique and make som improvements. The latter was to lift my head a bit in order to reduce resistance in the water. In addition, by practising reps of just 10 metres, technique is 100 % prioritized. That clearly makes a difference. My approach in the coming time is to focus just on technique using the same workout and increase number of workouts a week to two.

Technicals:
-Total time: 45 minutes
-Total distance: unimportant

Running..testing...a bit

2011-02-01T21:39:00.000+01:00

Sunset, Oslo

Well, I make use of one opportunity to run when I'm paying my manual therapist a visit. It happens once a week. The total distance is 4 km. This time I thought I push a bit and see what happened. It seemed right to do so about 4 weeks after the beginning of the therapy. I ran the first half at a pace just over treshold. I managed well and none of the knees made any protests. No pain or discomfort were present. It still hurts though when my therapist is triggering the IT-band, but obviously my condition is improving. I have scheduled 4 more therapi-sessions and then I'm trying without. Regular running-training starts in week 9 at a very low volume. So far so good.

Technicals:

-Distance: 3,92 km

-Time: 23m 09s

-Average pace: 5:54 min/km
-Average moving pace: 5:33 min/km
-Elevation gained: 45 m( 11,5m/km).
-Calories: 272 kcal.

-Average heart rate(max): Not measured

-Shoes:Saucony Kinvara

-Weather: Clear skies, -5 degrees celsius, quiet, low humidity in the air, overall cold

Bike-session

2011-02-01T20:35:00.000+01:00

Skjærsjøen-Nordmarka

Back on the bike again Monday morning. I'm so busy these days I don't even have time to log my workouts the same day they're carried out. Anyway, I felt a bit tired this morning. I kept the speed at the same level and my heart rate is right between zone 2 and 3. I'll continue likewise the next session this week. Next week I'm increasing the cadence to 90. That should bring the speed up to about 28,0-28,5. The nest step after that is to gear up one gear.

Technicals:
-Distance: 12,6 km
-Time: 30m 00s
-Warmup: 5 m ( 20-27 km/h)
-Recovery: 5 m(20 km/h)
-Working time: 20 m
-Average speed: 25,2 km/h
-Working speed: 27 km/h
-Cadence, average: 86
-Gear: 12
-Elevation gained: 0 m
-Calories: 277 kcal
-Average heart rate(max): 153 (160)

Skiing through southern Nordmarka

2011-01-29T21:18:00.000+01:00

Movatn-what a start!

What a day! Sun, mostly calm winds and good tracks. I went to Movatn as usual and planned skiing to Gørja, then Kikut and to Sognsvann , passing Kamphaug. The part over Kamphaug was new to me.

The long ascend from Movatn was though today-after two skiing-workouts before this one this week. However, I managed to keep a record pace and finished the ascend after 30 minutes. Some water and a quick rest and I was on my way through the woods towards Gørja. Many people were present at the train obviously going to ski. Not many of them were heading towards Tømte as I was. Fewer were skiing pass Tømte and before long I was alone. I felt a bit worn and the body is in clear need for some rest. Not much snow the last weeks and the track were pretty hard and partly icy. I guess some of my kick-wax was left during my first long ascend. Anyway, I headed further into

Gørja

the woods and soon came upon the crossing to

View from Kikut

From Kamphaug

Gørja-45 minutes after my start. It's situated around 6,5 km after the train station. The part form this crossing and to the lake Kalvsjøen was new to me. A nice experience, typical terrain and not to steep. Before long I was arriving at Kalvsjøen and headed north towards the cottage Gørja-arriving at Gørja after 55 minutes, record pace!. The place was packed and I had no intention of paying any visit inside. Instead I had a few minutes rest and something to eat and drink before continuing to the cottage Kikut. Pretty levelled as I progresses towards Kikut. The toll from the two skiing-sessions this week was apparent, but I managed to keep a decent pace and clocked in afte 1h 40m, 15,25 km after starting. Not bad with all the elevation gained. The place was crowded. People were queing up in the yard. I had a light snack and a few minutes rest at the front, overlocking the lake. Soon I was on my way towards Sognsvann-this time by encountering a course that would leed me through Kamphaug-a beautiful spot deep in the woods, high up. Leaving the track to Gørja I started an monstrous ascend towards the lake Rottungen. Although I'm getting better ascending this was challenging. Luckily I was going upwards. Anyway, the course leveleld a while later and I was able to negotiate some low-steep ascends-lovely. Right before Rottungen though the course went down very steep. no way I was going down there so I continued a bit and made use of another descend. It was better, but occassionally I had to walk down parts of it. Shortly after I entered the woods at Kamphaug. Lovely scenery. Passing two minor lakes, some uphill and then it went down-long, not so steep descend. Just excellent-my favourite. After a while I was at lake Skjærsjøen-one of my favourite places in southern part of Nordmarka. Not so long then before the last stretch towards Sognsvann. A levelled part and then the last, long ascend towards Sognsvann. Arriving when daylight was still present was nice. One month ago-at the same time-it was pretty dark here. In short, another great skiing tour in Nordmarka.

Technicals:
-Distance: 31,87 km
-Time: 3h 37m 29s
-Average pace: 6:49 min/km
-Average moving pace: 5:43 min/km
-Elevation gained: 471 m(14,8 m/km).
-Calories: 2.130 kcal.
-Average heart rate(max): didn't measure
-Skies: Madshus
-Weather: Sun, clear skies, quiet/windy partly, -4 to -8 degrees celsius-good conditions!

Bike session-a bit of air!

2011-01-29T10:02:00.000+01:00

Oslo-view from Grefsenkollen

Second session on the bike this week. Hardly noticeable over the course of time, but in the end there's less air in the tyre than last time I checked. I supplied before the session and the result was higher speed working on the same cadence. I chose to stick to my speed at 27 km/h and the result was a lover, average cadence. I'm beginning to feel the effect of the workload from the accumulated strain from skiing and strength-training. This week I've had to workouts on skies and I'm executing another one today. I've had one strength workout and I'm having the second one tomorrow. I'm confident that this will pay off when it comes to establishing a foundation for later sport-specific training, especially when it comes to running.

Technicals:
-Distance: 12,8 km
-Time: 30m 00s
-Warmup: 5 m ( 20-27 km/h)
-Recovery: 5 m(20 km/h)
-Working time: 20 m
-Average speed: 25,2 km/h
-Working speed: 27 km/h
-Cadence, average: 85
-Gear: 12
-Elevation gained: 0 m
-Calories: 217 kcal
-Average heart rate(max): 151 (156)

Did it! Skiing Movatn-Holmetjern

2011-01-28T17:13:00.000+01:00

The crossing towards Gørja

Another workout on skies after dark. Starting from Movatn again with a clear target: Ski back and forth from Movatn to Holmetjern under 2h. Pretty cold this Thursday night, but the temperature was a bit higher at higher altitudes. Starting with the long ascend as always I managed to move forward at a better pace than before covering more ground on the same amount of time. I'm down 10 minutes compared to the start. Reaching the top was lovely enabling me to increase me pace and move forward deeper into the woods. It's pretty interesting and to be out after dark. The sounds, reflecting of lights and lack of fellow skiers is apparent. From time to time you come upon a fellow skier, but shortly after you're back in the dark by yourself. Lovely, I prefer it that way.
Passing the crossing to to the cottage Gørja way before previous times I went forward at excellent pace. Right after there's a lovely and long descend. Just sit down and cruise at around 3 min/km without doing anything but that-wonderful. Afterwards I started encountering the long ascend towards Holmetjern and arrived after excatly 1h from the start. A minute later and some water I started the return. Lovely to fly down the hill. Midway I went so fast that balance was lost and I fell. Pretty hard surface with tracks and ice, and me not quite managing. Anyway, no big deal, and I was on my way a few minutes later. Not much kick-wax left on my skies as I started to ascend again. I didn't stop to correct it, but went on. It may come handy with shortage of kick wax later on when descending towards Movatn. Before late I was doing just that. A month ago that hill caused med trouble, but now I just fled down arriving at Movatn train station 10 minutes before the train was due to leave for Oslo. What a session-one to remember!

Technicals:
-Distance: 19,03 km
-Time: 1h 51m 53s
-Average pace: 5:52 min/km
-Average moving pace: 5:31 min/km
-Elevation gained: 366 m(19,2 m/km).
-Calories: 1.248 kcal.
-Average heart rate(max): didn't measure
-Skies: Madshus
-Weather: Clear skies, quiet, -4 to -8 degrees celsius-good conditions!

Skiing: Movatn towards Holmetjern

2011-01-26T19:56:00.000+01:00

View from Tømte-Nordmarka

New approach Thuesday night. I went skiing after work in the dark. Equipped with a headlight I headed out in the woods, moving from Movatn towards Holmetjern. I travelled out by train and was to return the same way in two hours. The distance to Holmetjern is approximately 10 km and there's an elevation gained of just over 300 metres. I'm not very skilled when it comes to skiing, but I went to see how far I could go before I needed to return in order to catch the train back. The woods were quiet and there weren't many people out there. I was alone during greater parts of the skiing. It's wonderful to be out in the woods at night. The silence and darkness is very welcome after the noise and stressfullness of the city at daytime.
The long ascend at the beginning is becoming a far less demanding part the more I ascend. The track has hardened a bit because of lack of new snow and in the beginning it was a bit slippery. A bit up I turned better and I moved forward at a descent pace. This is actually the first time I've been in the woods at night skiing and it was both interesting and enjoyable. Luckily I'd been there at daytime because the surrondings are very different at night. Anyhow I moved forward at a steady pace, increasing as the terrain levelled at the top of the ascend and soon arrived at the crossing to the cottage Gørja. Right after that there's a descend before the last ascend towards Holmetjern. I managed to descend a bit, but started the return with just around one hour left before the train was bound to leave. As it turned out I needed just over 40 minutes to return, leaving me to wait for 20 minutes for the train. At the turning point I was 2,75 km from Holmetjern. At my pace I'd need another 20-20 minutes, resulting in a very thight race to arrive in time for the train.
However, I turned back and soon started the long descend. It went faster than I'd experinced before as the snow was very hard and slippery. The headlight was excellent enabling me to keep a close look at what lied ahead of me.
Overall a very good workout. I've planned to weekly sessions on skies the rest of the winter season. One will be a shorter session at night from Movatn. My overall target for the season is to reach Holemtjern and return in time to reach the train. I'll have to do that within just under 2 h.

Technicals:
-Distance: 14,64 km
-Time: 1h 34m 49s
-Average pace: 6:28 min/km
-Average moving pace: 5:57 min/km
-Elevation gained: 241 m(16,5 m/km).
-Calories: 952 kcal.
-Average heart rate(max): didn't measure
-Skies: Madshus
-Weather: Clear skies, quiet, -1 to -4 degrees celsius-good conditions!